Som psykolog mener jeg at det viktigste man kan lære barna sine er å ta vare på seg selv.

Ordene selvfølelse og selvtillit viser begge til store og viktige temaer i et menneske sitt liv. Imidlertid vil jeg i denne kommentaren vektlegge at det å være bevisst på å hjelpe barna til å utvikle en god selvfølelse, først og fremst i betydningen av at barnet har utviklet en sterk og klar følelse av seg selv som en del av, men allikevel adskilt fra et fellesskap, er viktig.

Det å ha en god følelse av seg selv anses i denne sammenheng som et viktigere og mer levedyktig fokus enn det å skulle være opptatt av at barnet skal være flink. Det er fort gjort å miste seg selv ut av syne hvis man skal være flink.

LES OGSÅ: Sterkt press på ungdom om å være «vellykket»

Får man til dette kunststykket at man klarer å plante det lille frø i sitt barn, at det er noe annet, som er helt uavhengig av sine karakterer eller prestasjoner eller utseende, så vil barnet kunne få en begynnende bevissthet av seg selv.

Det å være bevisst seg selv er noe annet enn egoisme. Egoisme er klamring til det materielle/ytre/fasaden i verdisettingen av seg selv. Bevissthet om seg selv er å vite at man har en verdi uavhengig av det ytre. Selvtillit, eller ideen om at man kan få til er også viktig, men jeg anser allikevel «sense of self», eller følelsen av seg selv som et adskilt individ i fellesskapet, som mitt fokus i denne lille kommentaren.

Hvis barnet lærer å ta vare på seg selv så vil det ha en gryende bevissthet og forståelse for forskjellen på den materielle verden (karakterer, penger og prestasjoner) og dermed i tidlig alder begynne å smake på forståelsen av hva det vil si å utøve myndig og verdig atferd i forhold til seg selv og andre.

Myndig utøvelse av menneskeverd i forhold til seg selv og andre er lettere når man erkjenner at verdien av seg selv og andre ligger i en sterk og klar følelse av at man er til.

Jeg er.

Det er aldri for sent å begynne å arbeide med bevissthet og følelsen av seg selv som innhold.

Jeg tror ikke det er mulig med en slik våken bevissthet før man er kanskje rundt 20 år. Men en gryende og stadig mer våken bevissthet kan du merke hos et barn i yngre alder. «Oppvåkning» til en sterkere erkjennelse av seg selv senere i livet er også fullt mulig.

LES OGSÅ: Kommentar: Slapp av! Barnet ditt kan aldri bli FOR mentalt sterkt

Jeg er motstander av utslitte barn

Rett i nærheten av der jeg har mitt kontor på Grefsen ligger det et kloster hvor det på dagene går sortkledde nonner og vandrer rolig rundt i hagen. Det er mange måter å leve livet sitt på tenker jeg når jeg ser de.

Barna våre kan godt være gode eller flinke. Men de skal ikke være så gode eller flinke at det går ut over helsen. Jeg som er far til en tenåring vil ikke at mitt barn skal bli en av de utbrente ungdommer.

Derfor er jeg motstander av for mange fritidsaktiviteter og jeg er motstander av barn som må være effektive og strukturerte i en alder av 13 år for å rekke igjennom uken. Jeg er motstander av utslitte barn.

Jeg er for nok hvile. Jeg er for søvn. En ungdom må få sove lenge i helgene. Det skjer så mye i en ungdoms kropp at søvn det må de få. Jeg er for balanse mellom aktivitet og hvile. Og jeg er for barn som leker og ikke er for seriøse selv om de er blitt 15 år. Vi blir voksne fort nok. Det er sikkert og visst.

Mitt fantastiske barn er ikke et tannhjul i et produksjons samlebånd.

Hovedstrategien i den generelle oppdragelsen til våre barn kan være at et sted her I verden så er det noe som er godt nok.

LES OGSÅ: Ungdom blir snillere, men stadig flere sliter psykisk

Det er egentlig merkelig at ordet perfekt finnes. Perfekt. Hør på det ordet. Det burde være fjernet fra ordlisten. Noe som er perfekt er på en måte dødt, ferdig, ikke noe mer å gjøre med.

Noe som lever er mer levende enn noe som er perfekt.

For eksempel så er jeg uenig i presset som legges på mennesker i og med utrykket: «Du får aldri en sjanse nummer to til å gjøre et første inntrykk» – «You never get a second chance to give a first impression»

Selvfølgelig får du en sjanse nummer to… Du har sjanser så lenge du lever. Vi må slutte å være så opptatt av dødsprosesser. Deadline heter det i enkelte jobber. Hva betyr det? Snart dør det vi driver på med. Der var linjen. Der døde prosessen?

Du lever det er det viktigste som pågår. Prøv å hold for nesen og munnen din et par minutter så vil du merke at det er noe annet enn dine karakterer, din jobb, dine penger eller mangel på sådan som pågår.

Jeg synes vi lever i et samfunn som er over normalt opptatt av effektivitet og perfekte prestasjoner.

Jeg synes også at vi lever i et samfunn hvor vi mener at effektiviseringsprosessene best løses med fartsøkning.

Effektiviseringsprosessene på skole, helsevesen, det offentlige, på hamburgerrestauranten (fastfood) på storsenteret og i næringsliv handler ofte om å gjøre mer på samme tid eller også å gjøre det samme på kortere tid.

LES OGSÅ: Bekymringsmeldingene til barneværet bare øker

I forbindelse med mine meninger om fart vil jeg avslutte med å skrive ned en liten historie som du kanskje kan bruke til noe.

Det var en gang en sjåfør som satt i bilen sin på Gjøvik da sjefen hans ringte og spurte hvor han var.

«Hvor er du nå?», sa sjefen.

«Jeg er på Gjøvik», sa mannen.

«OK», sa sjefen, «Vi har et viktig møte i Oslo om 50 minutter og jeg vil at du skal være på det.

«Ja men er ikke det litt kort tid for å rekke å kjøre fra Gjøvik til Oslo på 50 minutter», sa mannen som tenkte at det å kjøre ti mil (Gjøvik - Oslo) minst tok 1 time og tretti minutter.

«Det er så fine veier nå», sa sjefen, «jeg trenger deg her…»

xxx xxx xxx

LES OGSÅ: Elevene ruser seg i skoletiden. Nå ber politiet om hjelp

Det er klart at med de fine veiene og full fart over Lyngna og ned mot Brandbu og Hakadalsletta osv. Det går an å gjøre 10 mil på 50 minutter. Snittfarten blir ca.120 km/ per time.

120 km/ t. Det kan gå. Det er blitt skikkelig fine veier.

Noen sjefer sier til og med: Det er nok av andre, for eksempel i lavkostland som er villig til å kjøre fra Gjøvik til Oslo på 50 minutter:

Jeg har full forståelse av at bedrifter trenger å tjene penger. Jeg er for forbedringsprosesser, jeg er faktisk ganske god på å fasilitere forbedringsprosesser.

Mitt spørsmål er kun følgende:

  • Hvem har ansvaret hvis man på veien fra Gjøvik til Oslo blir blir stoppet av politiet?
  • Hvem har ansvaret hvis man kolliderer og skader eller dreper noen?
  • Hvem bærer smerten hvis man skader seg selv?

Fart kan føre til dårlige måter å drive på og det kan føre til alvorlige stressplager hos de fartsblinde deltakerne i samfunnet. I mitt virke som psykolog så må jeg si at jeg er overrasket over hvor syke folk blir av stress og hvor lang tid det tar for folk å komme seg igjen.

Men hvis du sitter bak rattet på bilen din. Fokuser på høyrefoten din. Den som er på gasspedalen. Bruk musklene på framsiden av høyre legg og løft foten litt av gasspedalen. Da vil bilen gå noe saktere.

Er det ikke fantastisk, å være sjåfør. Vær så snill - Senk farten til barna våre.

Egil-Arne Skaun Knutsen
Psykolog, Nordre Aker

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

Les mer fra Egil-Arne Skaun Knutsen:
* Denne mannen er totalt motstander av stressmestring
* Psykologen: Hjernen ljuger

LES OGSÅ:
* – Naive foreldre: Lettere å få tak i hasj enn alkohol
* Denne 18-åringen gikk rett fra Blindern videregående til University of Oxford
* Slik kurerte Synne (20) mørkeredselen sin

Nye Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!