BERG: Familien Seligmann, en husstand på seks personer, var bosatt i Irisveien 20 fra 1934 til 1941, etter å ha bodd i Norge trolig fra 1905.
I det tredje krigsåret fikk livene deres en brutal og tragisk slutt. Det er dette som minnes ved nedsettelsen av snublesteinene.
Snublesteiner er brostein på 10x10x10 centimeter som legges ned i fortauet til minne om jødiske ofre for nazismen, som ble deportert og drept under krigen. Steinene er på oversiden belagt med messing hvor navn, fødselsår, deporteringsår og det året de ble drept er inngravert. Steinene tilpasses flatt på fortauet, så snublingen er kun metaforisk ment, for at vi ikke skal glemme historien.
Det er kunstneren Gunter Demnig som satte ned de første snublesteinene i Köln i 1994. Siden er omlag 50.000 snublesteiner satt ned i Europa. Oslo fikk sine første i 2010, og i løpet av sommeren vil 194 slike snublesteiner være på plass i byen.
Naboen har tenkt mye på dem
Det er Sogn Kultur- og Historielag, som med støtte fra Jødisk museum og Bydel Nordre Aker har fått på plass de seks snublesteinene i Irisveien.
– Disse seks mentale snublesteinene skal minne oss om disse seks personenes ytterst tragiske død, men det skal også minne oss om at slike tragedier kan også ramme et rolig og harmonisk nabolag som vårt, sier Svein Kile, leder i historielaget.
Han forteller at det er Karen Helene Ørstavik som fikk startet prosjektet. Hun vokste opp i Irisveien 18, og har ifølge Kile fortalt dette om sine minner om nabofamilien:
«Det bodde en jødisk familie i Irisveien 20, nærmeste nabo til oss som bodde i Irisveien 18. Jeg har en vag erindring om en dame som ga meg seigmenn, og at min mor snakket om at nå har de "tatt Seligmanns..". Jeg har tenkt mye på skjebnen til denne familien, ikke minst etter at jeg besøkte Auschwitz for noen år siden. Jeg synes det ville være veldig fint om de fikk sine snublesteiner, så de ikke blir helt glemt.»
Deportert til Auschwitz
I Irisveien bodde Richard Sally Seligmann, kona Luise, dere to sønner og Luises foreldre.
Richard var kjøpmann, og grunnlegger og redaktør for tidsskriftet «Lær, Sko og Skinn».
Den 26. oktober 1942 ble Richard, de to sønnene og morfar hentet fra sitt hjem og sendt til Berg arbeidsleir ved Tønsberg.
En måned senere ble hele familien, inkludert moren Luise og mormoren Rosalie deportert med DS Donau til Stettin, og derfra til Auschwitz. Mor og far, og trolig mormor og morfar, ble ført direkte til gasskammer den 1. desember 1942, sammen med andre jødiske kvinner, barn og eldre. Guttene ble antagelig plukket ut til slavearbeid og holdt ut noen måneder inntil de døde, trolig i 1943.
Følte det samme som oss
Mange hadde møtt opp mandag morgen for å overvære nedsettingen av de seks snublsteinene i fortauet i Irisvein på Berg. Blant dem niendeklassinger fra Nordberg skole, som nylig var på klassetur til Berlin, der de besøkte Holocaust-museet og konsentrasjonsleiren Sachsenhaussen.
– På skolen lærer vi om krigen, vi lærer fakta, datoer og tall. Snublesteinene minner oss på at dette ikke bare handlet om tall, en masse eller del av en historiebok. Men om enkeltskjebner, og det foregikk her vi står i dag, sa Nordberg-elev Maria.
Sammen med klassekameraten Olaf holdt hun et gripende innlegg om hvor nær krigshistorien egentlig er.
– Selv om foreldrene opprinnelig var tyske, var sønnene født og oppvokst i Norge. For de fleste var det ganske trygt i Norge, selv under krigen. Men hvis du hadde jødiske foreldre økte sjansen for å dø, sa Olaf.
– De gikk i de samme veiene vi trasker i hver eneste dag. De så ned på den samme Oslofjorden. De følte seg like hjemme her som Maria og jeg gjør i dag, fortsatte han, før de to elevene avsluttet:
– Nå er det vår generasjon som er fremtiden. Ja, disse steinene skal minne oss på Holocaust, de skal minne oss på menneskene som levde her. Men mest av alt skal de sørge for at det som skjedde med dem, ikke skjer igjen.
LES OGSÅ: Bekymrer seg for trær og høyde på Berg skole
Borgen: – Diskret og kraftfullt
– Holocaust er et av menneskehistoriens mørkeste kapitler. Men dette skjedde her, i vår by. Familien Seligmann bodde her, sa ordfører Marianne Borgen, før kunster Gunter Demnig selv murte de seks snublesteinene på plass i fortauet.
Hun omtaler kunst- og minnsemerket som diskret, men kraftfullt.
– Det minner oss på hva som skjedde i vårt eget nærmiljø. Det er viktig å ikke glemme, sa ordføreren, og siterte Talmud: «Et menneske er ikke glemt før navnet er glemt».
LES MER LOKALHISTORIE FRA NORDRE AKER BUDSTIKKE!
Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!
Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!