Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Innlegget Hvorfor skal bilister jages fra Damplassen? kritiserer MDG for å utføre kommunistisk ugagn mot Damplass i grønn halleluja-rus. Vi i Oslo MDG søker et samarbeid med Oslofolket om å løse de store natur-, klima- og miljøutfordringene, samtidig som vi gjør Oslo til et bedre sted å bo - uavhengig av alder, lommebok eller funksjonsevne.
Hvorfor skal bilister jages fra Damplassen?
Med denne edruelige innstillinga, tok vi 24. oktober en prat med hagebybeboere, lokalt næringsliv og andre ressurspersoner (blant annet arkitekter og bildelingstilbydere), om muligheter for å løfte Damplassen enda noen hakk, til glede for alle.
Damplassen er Ullevål Hagebys sentrale plass og samlingspunkt. I dag blomstrer handelen, og stedet forblir et yndet turmål. Selv om det meste er intakt, har også Hagebyen og Damplassen vært gjenstand for betydelige endringer gjennom hundre år. Den store endringen er det bilen som står for. Biler står i gjennomsnitt stille 97 % av tiden, og gjør at Damplassen har mistet mye av sitt tiltenkte bytorgpreg og -funksjon.
Hva vil vi med Damplassen?
I 1998 ble dagens utforming til, blant annet preget av innsnevrede kjørefelt over plassen.
Ulempene med dagens utforming er imidlertid mange. Vi hører at beboere, besøkende, og det lokale næringslivet kunne nytt godt av mer gangareal og plass til utstilling av varer, og mindre boltreareal for bil. Barnefamilier som det bor mange av i nabolaget, vil sette pris på et tryggere torg med stans i gjennomkjøring.
Eldresenteret og beboere på Damplassen vil kunne få glede av en petanquabane i ettermiddagssola utenfor eldresenteret, fremfor asfalt. Kanskje kunne vi til og med gjort om garasjene ved siden av tennisbobla til et sykkelverksted, og på den måten trukket enda flere kunder til det lokale næringslivet? Vi håper på mange innspill fra hagebyfolket.
Så er det selvsagt slik at vi forstår at folk trenger bil til ulike gjøremål. For ordens skyld: det gjør vi også! Men heldigvis er nå situasjonen den at det finnes både kunnskap i befolkningen, politisk vilje og teknologi, som til sammen gjør at vi kan imøtekomme folks varierte mobilitetsbehov, samtidig som vi frigjør verdifullt areal.
Her er en mulighet: Ved å kartlegge nabolagets totale mobilitetsbehov, inkludert i utfartssesongene, leger som skal på jobb nattestid, foreldre med behov for barneseter også videre, kan vi finne ut av hva slags bildelingsflåte som imøtekommer behovene til beboerne i et avgrenset område (f.eks. Hagebyen).
Ved å over tid introdusere en skreddersydd flåte av elbiler og lastesykler, kan vi skrelle av kostnadene ved å eie bil, og stå igjen med fordelene. Du kommer deg dit du skal med moderne elbil, det blir billigere og du slipper å skifte til vinterdekk og annet herk! Samtidig vil vi på denne måten kunne redusere antallet biler betraktelig, fordi utnyttelsesgraden går opp. Dermed kan vi skape en enda bedre Damplass, unngå at biler fyller indre gårdsrom og kanskje til og med frigjøre den vakre lindetre-alleen i John Colletts allé for biler. Vinn-vinn!
Og her kommer vil til et annet element i vår tilnærming: I MDG forsøker vi å sette modige løsninger ut i rekordtempo sammen med Oslofolket, og vi etterstreber at løsningene får kraftige internasjonale ringvirkninger.
Ved å snu på flisa, f.eks. ved å gjøre deling av elbiler til normalen for bilhold i tettbebygde strøk, og gjennom tett samarbeid mellom lokalbefolkning, næringsliv og folkevalgte, kan vi sette ut i live nettopp en løsning med potensial for å kopieres internasjonalt.
Vi har lykkes med dette flere gangere allerede. Styringsverktøyet "klimabudsjett" kopieres av storbyer verden over og verdens første CO2-frie kollektivtrafikk legges merke til, for å nevne noe. De internasjonale ringvirkningene vi skaper sammen med Oslofolket, gjør innbyggernes arbeid for mennesker, klima og natur dypt meningsfullt.
Ja, ok da, det er bittelitt berusende å kjenne at en vinn-vinn verden - optimistisk, oppfinnsom og inkluderende - med null utslipp og mer natur, er mulig.