Sammen mot ensomhet er en del av Inn på tunet. Hver fredag er det gårdstreff med inntil ti deltakere, med lunsj, aktiviteter og kaffelag.

– Det er i utgangspunktet et ensomhetsprosjekt, som har kommet i stand etter korona. Inn på tunet har fått midler fra Helsedirektoratet for å forebygge ensomhet, og dette er på landsbasis. Det er omtrent 30 gårder fra hele landet som deltar. Det er for alle som av en eller annen grunn føler seg litt alene eller ensomme, sa Bakke til lokalavisa i februar.

Tilbudet er for alle over 18 år, og på treffene kan man blant annet ha nærkontakt med gårdens dyr, slå av en prat, gå en tur eller slappe av, forteller Bakke. Men nå er det kun to treff igjen, før pengene tar slutt.

Gir ikke mening

Kine (36) fortalte i februar at hun har lengtet etter et tilbud som dette. Hun er ufør, og synes det kan være vanskelig å fylle dagene med meningsfulle aktiviteter. Siden har hun vært på nesten alle fredagstreffene på Skjerven.

– De fredagene jeg ikke har kommet, har jeg angret etterpå.

Hun forteller at tilbudet har gjort jobben. Kine føler seg mindre ensom enn før. Det er lettere å snakke med folk. Hun har fått en følelse av fellesskap og tilhørighet. I sommerferien har hun savnet treffene og har gledet seg til oppstarten, men i dag fikk de også beskjed om at august blir den siste måneden med treff.

– Jeg er lei meg. Plutselig har man litt mening, noen man kan glede seg til hver fredag. Så skal det bare stoppe, selv om det er så mye fokus på å forhindre ensomhet, forhindre at folk sitter hjemme alene. Det er trist.

Opplegget er perfekt, sier Kine. Her kan man gjøre det man orker, og man kan få nye venner og bekjente. Selv har hun satt stor pris på kontakten med hestene på gården.

– Det er viktig å ha noe å se fram til, og det her er en utrolig bra avslutning på uka. Helst burde det nesten vært på mandager også. Jeg hadde kommet hvis det var på onsdager og.

Dersom det finnes noen tilsvarende tilbud i hovedstaden, har ikke Kine hørt om dem.

– Andre steder er det plutselig så fokus på sykdom. Det er problemer som må fikses. Her kan man komme som man er for å ha det hyggelig.

– Kampen mot ensomhet er så viktig, står det overalt. Men det gjøres ikke noe. Det gir ikke mening at dette skal stoppe.

Mister motet

Tori Bakke forteller om gode tilbakemeldinger og et vellykket prosjekt. Det har vært givende og meningsfullt å drive med det.

– Men nå er det sånn at vi ikke får mer midler. To treff igjen, så er det slutt. Det er en kjip beskjed å gi. Det er veldig frustrerende å sette i gang et stort apparat, og så går det et halvt år og vi får ikke fortsette med det. Det er veldig trist, og man mister litt motet.


Midlene til Inn på tunet er anbudsbasert. Det er Helsedirektoratet som har delt ut pengene, og tidligere har Inn på tunet-samvirket fått mye midler som har blitt videreført flere ganger, forklarer Bakke. Noen gårder startet med Sammen mot ensomhet et års tid tilbake, mens Skjerven startet i år.

– Så da mener de at vi har fått mye midler. Det er andre enn Inn på tunet som har fått midler i denne omgangen.

Inn på tunet har fått positive signaler om at det kan komme friske midler i 2023.

– Men signaler om 2023 holder ikke. Dette er kroken på døra for oss nå. Vi vet egentlig ingenting. Vi vet at ting tar tid, anbudsrunder tar tid.

Selv hvis Skjerven får nye midler til neste år, beskriver Bakke et stort stykke arbeid med å sette i gang prosjektet. Dersom det må avvikles nå, for å så starte opp igjen om et halvt år, er det den samme jobben som må gjøres på nytt for å starte opp. Brukerne og personalet må man finne på nytt.

– Det har vært mye negativt for oss nå. Vi har hatt nedturer gang på gang på gang. Det undrer meg, når vi har en tilrettelagt gård midt i Oslo, som står på tilbudssida innenfor psykisk helse. Jeg skjønner ikke at man ikke ser de mulighetene vi kan gi.

Nå håper Bakke at det er noen som kan bidra. Det er snakk om omtrent 100.000 kroner for å holde prosjektet gående frem til jul.

– I næringslivet, eller i bydelen. Jeg er egentlig ute etter å høre om det er noe økonomisk støtte i samfunnet, i bydelen vi lever i.

Tilbudet er ikke bydelsspesifikt, men Bakke forteller at det er de nære som bruker det mest. Brukerne er stort sett fra Nordre Aker.

– Kan man gjøre en forskjell for én, er man langt på vei. Kan man gjøre en forskjell for flere, har man et vellykka prosjekt.