(Nettavisen og Nordre Aker Budstikke) Statnett jobber nå med å finne tiltak for å sikre strømforsyning i Norge i høst og vinter. I verste fall kan strømmen din bli slått av i perioder.

– For enkelte kunder kan graden av forsyningssikkerhet bli noe mindre, slik at det er noe større risiko for å oppleve strømbrudd. Ved sonevis utkobling vil man være uten strøm i noen timer, sier Statnetts konserndirektør for systemdrift, Peer Olav Østli til Nettavisen, og presiserer:

– Men dette er altså en situasjon som kommer først etter at en rekke andre tiltak er satt inn for å sikre strømforsyningen.

Statnett informere om at det er regionale og lokale nettselskap som vil være ansvarlige for selve utkoblingen, og at de skal ha planer for hvordan dette skal gjennomføres.

Les hva nettselskapet Elvia sier som mulig utkobling av strøm i Oslo-området lenger ned i saken.

Østli sier at vi i Norge ikke har hatt strømrasjonering (etter den vanlige definisjonen) i nyere tid.

– Det har vært ett tilfelle i Nord-Norge hvor vi på grunn av feil i nettet måtte innføre sonevis utkobling av forbruk i 2010, sier han.

Men vi er altså ikke der ennå. Først vi andre tiltak bli innført for å hindre at Statnett må ty til strømrasjonering.

Fikk marsjordre

– Vi har en magasinfylling nær historisk minimum, høye priser i Norden, og høye gasspriser preger kraftmarkedet i Europa. Det er bakgrunnen for at vi nå ber Statnett utrede behovet for fremtidige tiltak for å håndtere en svært anstrengt kraftsituasjon, sa direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg, før helgen.

Uttalelsen kom etter sterke advarsler om strømkrise fra flere hold. Blant annet fra Statnett selv, som slo alarm og varslet fare for strømrasjonering, samtidig som krafteksporten fra Norge gikk for fullt (les egen sak i Nettavisen her).

– Dersom det blir lavere tilsig enn normalt det kommende halve året og en kald og tørr vinter, kan vi få behov for betydelig nettoimport til Norge fram til snøsmeltingen starter våren 2023. Så er det risiko for at Europas evne til å eksportere kraft kan påvirkes dersom krigen og konflikten med Russland eskalerer ytterligere og det blir rasjonering på gass i Europa. Denne usikkerheten kommer i tillegg til at det alltid er en risiko for nedetid på en eller flere av mellomlandsforbindelsene. Som følge av dette endret Statnett vurderingen av kraftsituasjonen for Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) kommende tappesesong fra normal (grønn) til stram (gul), sier Østli.

Les også: Statkraft frykter strømkrise i vinter

– Jeg understreker at produsentene ikke er uten ansvar. De har et betydelig samfunnsansvar som de må følge opp, og jeg forventer nå at de kan garantere for at de har fulgt opp dette samfunnsansvaret, sa energiminister Terje Aasland (Ap) før helgen.

La ned reservekraftverk

– Vi skal nå på oppdrag fra NVE utrede tiltak i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) skal oppstå. Det er for tidlig å si noe konkret om hva vi vil foreslå, men vi vil påpeke at vi har en rekke tiltak vi kan gjennomføre i forkant for å unngå at vi havner i en slik situasjon. Vi har også sagt at det er nødvendig at kraftprodusentene tar høyde for at det kan oppstå en situasjon kommende tappesesong med mindre mulighet enn vanlig for import av kraft, sier Østli.

I 2014 gjorde Statnett en større vurdering av virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS), og lagde denne rapporten. Rapporten sa at det ville bli mindre risiko for strømrasjonering fram mot 2020 og videre mot 2030. Statnett forventet altså en utvikling mot mindre risiko for kraftkrise, og ikke en utvikling mot dagens situasjon.

Blant de viktige tiltakene i 2014, var reservekraftverkene Nyhamna og Tjeldbergodden i Møre- og Romsdal. Disse gasskraftverkene skulle sikre ekstrakraft til Midt-Norge (NO3), da risikoen var høyest for at det skulle oppstå en svært anstrengt kraftsituasjon der. I dag er ikke Midt-Norge rammet av de høye strømprisene, men kan ennå nyte svært lave strømpriser. I dag er reservekraftverket på Tjeldbergodden solgt og Nyhamna er i ferd med å bli solgt. Statnett har ikke lenger konsesjon fra myndigheten til å bruke reservekraftverkene som SAKS-tiltak. På grunn av begrensninger i strømnettet, ville ikke disse kraftverkene kunne brukes til å dekke behovet lenger sør i Norge.

Nye automatiserte løsninger

Dermed står Statnett igjen med et av hovedtiltakene fra 2014-rapporten: Energiopsjoner. Ved kjøp av energiopsjoner, vil Statnett betale store strømforbrukere for ikke å bruke strøm en viss periode. Slike forbrukere kan være aluminiumsverk, som bruker store mengder strøm i produksjon av aluminium.

Statnett har også i samarbeid med Tibber og Entelios sett på hvordan automatiske løsninger gjør det mulig å bruke elbiler og panelovner i private hjem og ventilasjonsanlegg i større bygg for å oppnå nødvendig balanse i strømforsyningen.

Hvis SAKS-tiltakene likevel ikke skulle være nok, må Statnett innføre strømrasjonering. Statnett vil da følge forskrift om kraftrasjonering (den er her).

– Kunne dette vært unngått hvis Norge hadde brukt mindre av vannet i magasinene til å produsere strøm for eksport ut av landet?

– Det er viktig å presisere at det meste av strømmen som produseres i Norge brukes her hjemme. Av ca. 77 TWh strøm produsert i Norge i 2022 er det rundt 7 TWH som er eksportert. Så er det produsentenes ansvar å disponere vann slik at det til enhver tid kan leveres kraft, og vi har altså gitt beskjed om at det er viktig at kraftprodusentene tar med usikkerheten rundt mulig import når høsten og vinteren, sier Østli.

Elvia: Svært inngripende

Elvia er netteier og ansvarlige for å at strømmen kommer frem til stikkontakten hos nesten to millioner mennesker i Innlandet, Viken og Oslo. Selskapet har planer for sonevis roterende utkobling, bekrefter kommunikasjonssjef Morten Schau overfor Nordre Aker Budstikke.

– Jeg vil ikke spekulere i sannsynligheten om dette scenarioet vil inntreffe eller ei. Men det vil bli svært inngripende for folks hverdag, hvis vi blir pålagt sonevis utkobling.

Han viser til NVEs nettside, der de skriver at strømrasjonering kan bli nødvendig hvis ikke kvoterasjonering gir de tilsiktede besparelsene:

«Nettselskapene har laget et utkoblingsskjema hvor avganger (soner) kobles ut i en roterende tidssyklus. I de perioder der avgangen er utkoblet har ingen tilknyttet avgangen tilgang til kraft. En sonevis roterende utkobling oppleves som svært dramatisk av husholdninger og berørte enheter. Sonevis roterende utkobling er også utfordrende for nettselskapet ved at det skal gjennomføres svært mange koblinger i løpet av et døgn.»

Schau viser videre til at NVE understreker at både ved kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling må sluttbrukere med særskilt behov for tilgang til kraft behandles spesielt.

Rasjoneringsforskriften fastslår at tilgjengelig energi skal prioriteres etter følgende overordnede hensyn;

  • ”Liv og Helse”
  • ”Vitale samfunnsinteresser”
  • ”Næringsliv og øvrige økonomiske interesser”

«Spesielt utfordrende er dette ved en sonevis roterende utkobling fordi avgangene ofte inneholder ulike forbrukskategorier. Denne rasjoneringsformen krever derfor stor solidaritet og svært strenge prioriteringer for å få gjennomført de nødvendige besparingene. Det er derfor essensielt at utarbeidelsen av rasjoneringsplaner skjer i tett dialog med berørte myndigheter og innehavere av samfunnskritiske funksjoner», skriver NVE.