MARKA: Dette kapittelet er fra boka «Det var en gang i Oslo» (2014), skrevet av Leif Gjerland, og omhandler markagrensa. Nordre Aker Budstikke gjengir med tillatelse fra forfatteren:
Forslaget om å bygge boliger i marka er en av Oslos mest brukte politisk øvelser, sist markedsført av et Senterparti som vil «revidere Markagrensa». Men hvor kom egentlig denne Markagrensa fra? Jo, grovt sett kom den i tre runder:
I 1934 ble den først tegnet opp som en ren teknisk byggegrense i Stor-Oslos Generalplanen. Den markerte at det ikke var lov å bygge høyere opp enn 220 moh., dvs. så høyt man kunne løfte drikkevann uten pumper. Generalplanen tegnet denne byggegrensa med en sort strek langs kote 220. Den fikk navnet "Den sorte strek".
I 1942 kom så en skikkelig stadfesting av Markas naturverdier. Da ga geograf Nils Houge ut boka «Oslomarka som naturpark», skrevet i fangenskap på Grini. I boka slo han fast at nødvendige arealer måtte fredes for å kunne opprettholde og videreutvikle friluftslivet rundt storbyen. Som fredningsgrense for Oslomarka brukte Houge en utvidet, enkel utgave av vanntrykkgrensa fra 1934, og fra da av har «Den sorte strek» hatt status som Markagrense.
Erik Sture Larre videreførte Houges ideer. Som sekretær og formann i Oslo og Omegn Friluftsråd i mer enn 40 år fra 1945, var han sentral i å verne Oslomarka. Han detaljtegnet Markagrensa på kart, og la derved grunnlaget for dagens Markagrense.
I 1965 ble friluftsinteresser for første gang brukt som begrunnelse i en lov takket være Larre. Fra 1965 av fikk alle kommuner felles bygningslov, og de ble pålagt å regulere inn områder til friluftsbruk. Det ble tegnet opp en markagrense rundt Stor-Oslo på grunnlag av Erik Sture Larres detaljerte karttegninger.
Men det trengtes informasjon, og Larre la i vei på en informasjonsrunde av de sjeldne: Han besøkte alle 19 berørte kommuner rundt Oslo for å tegne, forklare og diskutere konsekvensene av at friluftsinteressene nå skulle inn i kommunal tenking. Og kommunestyre etter kommunestyre gikk inn for å regulere inn sin del av Marka til friluftsbruk; ingen var mot.
Derved var grunnlaget lagt for en klar markagrense og en fungerende Markalov. I 1976 påla Miljøverndepartementet kommunene å opprette en Markagrense i sine kommuneplaner, og i 2009 ble Markaloven vedtatt. Men tåler den dagens utbyggingspress…?