I fjor ble nemlig nasjonalt fritt skolevalg offer for Støres reverseringsiver, i likhet med domstolsreformen og regionreformen. En knapp måned etter at Støre inntok regjeringskontorene i fjor, sørget han for å avskaffe ordningen som Venstre fikk gjennomslag for i forrige regjeringsperiode.

Det var nemlig Venstres leder og daværende kunnskapsminister Guri Melby som innførte fritt skolevalg i alle landets fylker. Istedenfor at fylkespolitikerne skulle bestemme hvor elevene skulle gå på skole, flyttet Venstre makten ned til der den hører hjemme - hos eleven selv.

Uavhengig om man bor på Grünerløkka eller Grimstad, skal det være en elevrettighet å søke seg inn på den skolen man ønsker.

Den rettigheten kan imidlertid dagens elever se langt etter. Støre-regjeringen er dessverre mer opptatt av fylkespolitikernes trang til å bestemme inntaksordningen, enn elevenes valgfrihet.

Dermed må elever i flere fylker se seg fanget av et postnummerdiktatur. Nærskoleprinsippet, som er den styrende inntaksordningen flere steder, innebærer at det er foreldrenes postnummer som avgjør hvor man skal gå på skole. Det er grunnleggende urettferdig. Mens karakterer tross alt er noe man kan påvirke selv, kan ikke elever kontrollere bostedsadressen sin.

Nærskoleprinsippet ser også bort ifra faktumet at mange elever har behov for et miljøskifte etter grunnskolen. Alle elever har ulike utfordringer og forutsetninger, og har forskjellige ønsker for fremtiden sin. Da kan vi ikke ha en inntaksordning som skjærer alle over én kam. Vi må gi elever den valgfriheten de fortjener, og da er fritt skolevalg den beste ordningen vi har.

Regjeringens og venstresidens nei til fritt skolevalg, viser derfor en grunnleggende mistillit til eleven.

Den vil vi i Venstre fortsette å kjempe mot.