Minneordene ble først publisert på orientering.no.

Enestående i dag, men enda mer enestående på 1960-tallet.

Forleden, den 21. august gikk Astrid Hansen (Tangen) ut av tiden. Astrid ble 89 år gammel.

«Nydølingen» - eller skal vi si damen fra Sørbråten IL, er og vil for alltid forbli en legende i norsk orientering.

Astrid var egentlig fra Røyken, men flyttet tidlig til Oslo. Hun møtte Alf Hansen fra Sørbråten og de fikk to barn, Ronny og Rubi. Det ble en o-familie som satte Sørbråten og Nydalen på o-kartet, Rubi ble nordisk mester for junior i 1969.

Astrids inntreden i større sammenheng skjedde i norgesmesterskapet i 1956, som fant sted i Magne Lystads hjemtrakter. Der tok tobarnsmoren sin første NM medalje, sølv. Internasjonalt markerte hun seg først i de såkalte NORD-løpene i Stockholm i 1960. Dette var forløperen til EM, som kom to år senere. Et miljø som stort sett hadde levd på seirene til o-kongen Magne Lystad, oppdaget at vi hadde jenter som kunne hamle opp med svensker og finner også, Marit Økern (Jensen) Grete Brustad (Nilsen), og Astrid.

Hun sørger for de to første nordiske mesterskapene i stafett for Norge sammen med Marit Økern, i 1963 i Borgvik/Karlstad med Marie Tjomsland som den tredje på laget, i Eiker 1965, med Ingrid Thoresen (Hadler) som den tredje.

Hun får med seg en bronsemedalje fra stafetten i VM/Fiskars 1966 med Ragnhild Kristensen og Ingrid.

Dette året, 1966, vinner hun sitt første og eneste NM-gull individuelt. Dette skjedde i Hatlestrand i Hardanger. Den kongepokalen var vel fortjent og hadde hedersplassen i stua hjemme hos Astrid på Grefsen de senere årene.

1968 skulle bli sesongen da hun satte kronen på verket. Hun hjemførte NM gullet i stafett til Nydalen sammen med Else Marit Hverven og Minny Malerud. NOFs formann fra 1961-1967, Bjarne Bjercke var nydøling på sin hals og sørget for å få Astrid over fra Sørbråten til Nydalen.

Det andre verdensmesterskapet i orientering fant sted i Linköping 28. og 29. september 1968 og det skulle bli jentene som skulle redde Norge ved trioen Astrid Rødmyr (Vigenstad), Astrid Hansen og Ingrid Hadler. Rødmyr sørget for tetkjenning etter den individuelle første etappen.

Ut fra resultatene individuelt var ikke Astrid på stafettlaget, men Ingrid ga beskjed til lagleder Marit Økern, «Astrid skal løpe».

Astrid hadde vært med på NOM-seirene og «leverte» alltid i stafett.

Det gjorde hun nå også. Astrid åpnet opp en luke på to-tre minutter til Sverige som hadde 1960- årenes store, Ulla Lindkvist på siste. De to dumpet samtidig ned på siste, «Under stup».

800 meter slak motbakke på sleipt leirjorde. Det måtte gå som det måtte gå, ingen kunne slå Ingrid på et slikt oppløp.

Dermed hadde norsk orientering fått sine første verdensmestere for kvinner. Det var en seier som skulle bety mye. For nå kom de på rekke og rad, Anne Berit, Brit, Hanne Staff, Anne Margrethe, ja den ene etter den andre.

Orientering var også blitt kvinneidrett på høyt nivå. Dette var ingen selvfølge, vi kom opp med kvinner i så vel friidrett som langrenn også.

At Ingrid Hadler var sterk til å løpe, er en kjensgjerning, norsk mester i terrengløp og vinner av Femundløpet sammen med Abebe Bikila, OL vinner i maraton. Men Astrid lå ikke Ingrid etter, hun vant Besseggløpet (1) to ganger. Hun har to sølvmedaljer fra 800 meter i NM. Kretsrekorden hennes på 800 meter for Oslo sto lenge. Astrid hadde et lavt, fint og effektivt steg. Seks dager i uka tråkket hun blid og fornøyd Maridalen rundt på sykkel med posten, og den gangen sendte folk brev! Tre ganger i uka løp hun sine faste runder fra Sørbråten, og det gikk unna. Ingen av de mange spreke karene i idrettslaget tok sjansen på å bli med Astrid på disse turene.

Helsa begynte å skrante inn på 2000-tallet, Inntil det hadde Astrid hengt ut postene i idrettslagets ukentlige treningsløp.

Humøret beholdt hun trass sine plager. Marit Økern Jensen og jeg besøkte Astrid på Grefsen for noen år siden. Da fikk jeg på plass mye verdifullt i norsk orienterings historie. Siden ringte jeg henne fra tid til annen. Det var alltid hyggelig.

Premiesamlingen hennes er nå flyttet til Sørbråten ILs klubbhus.

Astrid var et flott menneske.