GREFSEN: Vi møter Haavard Nordlie og Tom Ole Bergerud en tidlig morgen i snødrevet like ved vendesløyfa ved Disen holdeplass i Grefsenveien.
De to er kritiske til Bymiljøetatens forslag til oppgradering av Grefsenveien, slik det fremkommer av et nabovarsel som ble sendt ut til de nærmest berørte beboerne i høst:
De mener prosessen hindrer reell medvirkning og uttalelse fra allmenheten til endringer på en så viktig ferdselsåre. Og de mener innpasningen av sykkeltiltak ikke er forankret i det faktiske behovet, men i ideologiske motiver. Videre at trikken, som skal ha hovedprioritet i Grefsenveien, i virkeligheten som følge av dette gis dårligere fremkommelighet.
Behandles som byggesak
Fordi Bymiljøeaten anser endringene i Grefsenveien som en ren byggesak (arbeidene foregår innenfor dagens regulering og bruk av veien), trengs ingen omreguleringsprosess. Varslet om at arbeidene starter allerede til høsten gikk derfor under radaren for mange.
– Endringene vil utføres som en ren byggesak – det trengs ingen omregulering av Grefsenveien for å igangsette disse tiltakene. I byggesaker kreves det bare at de naboene som som blir berørt av tiltaket varsles, sa prosjektleder for Grefsenveien, Ingunn Bårdseng Haug, til Nordre Aker Budstikke mandag.
LES BAKGRUNN: Bymiljøetaten presenterer planene for Grefsenveien: Trikk og sykkel skal gis prioritet. Kapasiteten skal ikke økes for bilene
Viktig trafikkåre
Bergerud og Nordlie liker dårlig at formell reguleringsprosess dermed droppes. De viser til at det er nærliggende å sammenligne denne ombyggingen med tilsvarende ombygginger som blant annet i Thereses gate, Thorvald Meyers gate, Storgata, Åkebergveien og Skovveien.
– Der er det kjørt omfattende planprosesser med gode muligheter for publikum til deltagelse, sier Bergerud.
I sin tilbakemelding på nabovarselet fra Bymiljøetaten skriver de:
«Grefsenveien er bydelens viktigste trafikkåre og skal fungere som effektiv kollektivtrase samtidig som rollen som samlevei og viktigste forbindelse mellom Grefsen/Kjelsås og sentrum/Ring 3 skal ivaretas. Utvikling og utforming av strekningen er derfor et spørsmål av stor allmenn interesse, det vises bl.a. til tidligere behandling i BU Nordre Aker. Det er derfor sterkt beklagelig at ombygging av strekningen nå er redusert til en ren byggesak som utelukkende varsles nærmeste naboer. Saken må varsles offentlig på en slik måte at allmenheten får anledning til å uttale seg».
Nedprioritering av trikken
– Forslaget innebærer en reell nedprioritering av trikken, hevder Nordlie og Bergerud.
De viser til at gatetverrsnittet i Grefsenveien ikke er bredt nok til å få gode løsninger for alle trafikantgrupper. Bymiljøetaten sier til Nordre Aker Budstikke at de planlegger for separate sykkeltraseer i begge retninger.
– Målet om å forbedre forholdene for trikk, sykkel og gange er på ingen måte nådd og forslaget representerer til dels forverring i forhold til dagens situasjon, sier Nordlie og Bergerud, og viser til prosjektet for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, kalt «Kraftfulle fremkommelighetstiltak», fra 2013. Der var Ruter og Bymiljøetaten enige om at det skulle etableres egne kollektivfelt i begge retninger på strekningen.
Som Bymiljøetaten fortalte i Nordre Aker Budstikke på mandag, er det usikkert om dette er mulig å gjennomføre med dagens planer, fordi veien ikke er bred nok.
I kartene som er vedlagt nabovarselet vises det at det er planlagt et eget kollektivfelt fra Disen og til Storo, det mener Nordlie og Bergerud er bra. Motsatt vei er imidlertid biler og kollektivtrafikk henvist til ett og samme felt, påpeker de.
– Dermed blir fremkommeligheten for trikken faktisk forverret som følge av at det etableres et felles og relativt smalt kjørefelt for trikk, buss og bil. Med et smalt
kjørefelt er faren stor for at utgående biltrafikk også vil hindre flyten i inngående kollektivfelt ved at bilistene legger seg for langt til venstre, sier Bergerud, og legger til:
– I dag kan trafikk som kommer opp Grefsenveien og skal svinge til høyre, for eksempel ned
Lettvintveien, i praksis legge seg ut til høyre og ut av trikkesporet. På den måten hindrer de ikke trikken og trafikk som skal rett frem i krysset. Med ett felles smalt utgående felt vil trafikk som skal svinge til høyre blokkere trafikken som kommer bak og skape forsinkelser.
Ikke en sykkelvei
– Det er et grunnleggende spørsmål om hvorfor man skal presse inn den mest fleksible trafikantgruppen, syklistene, på en strekning der det reelt sett ikke er plass til det,
fremfor å finne gode løsninger andre steder. Syklene kan flyttes til andre veier, det kan ikke trikken eller bilene, sier Nordlie.
Han understreker at verken han eller Bergerud på noen måte er mot gode forhold for syklister, tvert imot, men at han er av den oppfatning at lokale syklister helst unngår Grefsenveien og Storokrysset.
– Storokrysset er ikke et mål i seg selv for syklister. Jeg opplever at syklistene heller finner andre og mer velegnede strekninger å sykle på enn denne, når de skal ned fra Kjelsås og Grefsen og mot sentrum.
De to beboerne kan ikke skjønne annet enn at innpasningen av sykkelfelt i Grefsenveien bunner i byrådets ideologiske motiver for mer sykling, heller enn praktiske hensyn og behov.
– Bymiljøetaten kan ikke vise til noen sykkeltall for Grefsenveien, bare at det er et politisk mål at flere skal sykle i fremtiden. «Plan for sykkelveinettet i Oslo» foreslår Grefsenveien som en hovedsykkeltrasé, men denne planen er ikke politisk vedtatt. Det er altså ikke bestemt at Grefsenveien skal ha en slik rolle, sier de.
Sykkelveiløsningen som presenteres er dessuten ikke god nok for syklistene, mener de to.
– Paradoksalt nok er også løsningen for syklister svært mangelfull, spesielt i retning Storo. I realiteten er det her bare sykkelfelt på cirka halve strekningen, fordi feltene brytes opp i forbindelse med fotgjengeroverganger og utkjøring fra sideveiene. Dermed vil syklistene stadig måtte veksle mellom eget sykkelfelt og sykling i blandet trafikk.
Nordlie og Bergerud mener også det bør legges vekt på Statens vegvesens uttalelse til planene. De skriver: «Det bør vises hvordan avslutning er tenkt mot Storo-krysset og riksvegrampen (spes. fortau). I den kommunale Grefsenveien er det samme vikepliktsforholdet for trafikken oppover som nedover. Likevel er løsningene ulike. Vi er kritiske til løsningen som er valgt nedover. Det kan skape usikkerhet og trafikkfare for syklisten».
– Forslaget fra Bymiljøetaten er dessuten blottet for tiltak de siste 100 meterne ned mot krysset, sier Bergerud.
Eget forslag
Nordlie og Bergerud fikk i januar møte Bymiljøetaten og deres konsuletner i Norconsult, og legge frem sitt alternative forslag til løsning i Grefsenveien.
– Vi ber om at det utarbeides et nytt forslag basert på tidligere skisser og planer med en firefelts løsning med kollektivfelt i midten i begge retninger og med egne bilfelt slik at kollektivtrafikkens fremkommelighet sikres og Grefsenveiens rolle som samlevei i bydelen ivaretas, sier de.
– Ifølge standarden vil det være aktuelt med kollektivfelt der trafikken er høyere enn 8000 ÅDT, sier Bergerud.
Vil fortsatt være bilvei
Bergerud og Nordlie tror Grefsenveien også i fremtiden vil være en hovedfartsåre for biler gjennom bydelen.
På spørsmål om fremtidig bilbruk svarer Haug fra Bymiljøetaten at de ikke planlegger for økt kapasitet for biltrafikk i veien, fordi byrådsavdeligen for miljø og samferdsel har som mål at en stor del av dagens unødvendige kjøring skal flyttes til kollektivtransport, sykkel og gange.
Dette er en holdning Nordlie og Bergerud liker dårlig.
– Utsagnet «unødvendig kjøring» er udokumentert og provoserende. Folk fra Nordre Aker kjører ikke bil i Storokrysset i rushtiden for moro skyld! Byrådsavdelingen er ekstremt naive – eller frekke – i sin argumentasjon om at biltrafikk er helt unødvendig! Det viktigste tiltaket for å redusere biltrafikken er et bedre kollektivtilbud, da er det paradoksalt at det er akkurat fremkommeligheten for trikken som ofres for å få plass til sykkelfelt, sier de to.
I sitt forslag foreslår Bergerud og Nordlie egen, grønn trikketrasé i Grefsenveien, og adskilte kjørebaner for bil på hver side av disse. Det bør heller tilrettelegges for sykling i andre veier i området, mener de.
På Disen trikkeholdeplass ønsker de en perrong midt i veien med tilgang i øst fra ny undergang (som allerede er regulert), og fra fotgjengerfelt i vest for myke trafikanter.
Bilene gis ikke prioritet i «nye» Grefsenveien
På spørsmål om hvordan de ser på innvendingene til prosjektet fra beboerne Nordlie og Bergerud, svarer Bymiljøetatens kommunikasjonsrådgiver Sven Øvergaard at etaten er trygge på at det endelige resultatet, som endelig skal presenteres når trafikkanalysen for Grefsenveien er ferdig, blir bra.
– Vi er sikre på at alle som bor på Grefsen vil bli fornøyde.
Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!