Sivilforsvaret tester varslingsanleggene fast i januar og juni hvert år. Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv, aviser, på myndighetenes nettsider og i sosiale medier, skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en pressemelding.

Rundt om i landet er det cirka 1250 anlegg som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig.

– I fredstid kan varslingsanleggene blant annet brukes ved industriulykker med utslipp av giftige eller farlige stoffer. Mens i krig kan anleggene brukes ved fare for angrep, sier Øistein Knudsen jr, som er sjef for Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret tester varslingsanleggene for å sjekke om de virker, og de reparerer det som ikke fungerer.

— Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder og signalene kan høres av litt over halvparten av befolkningen, sier Knudsen jr, i pressemeldingen.

Sivilforsvaret er underlagt DSB og har ansvaret for å etablere, vedlikeholde og drifte varslingsanleggene. Politiet har ansvaret for å utløse varsling i fredstid. Les mer om varslingssignalene på sikkerhverdag.no og hør signalene på sivilforsvaret.no.

Tre varslingssignaler

Hva betyr egentlig varslingen? Populært kalles det «flyalarm», men signalene som sendes ut onsdag er teknisk sett ikke det. Det betyr «Viktig melding – søk informasjon».

Sivilforsvaret har følgende tre varslingssignaler:

  • Viktig melding - søk informasjon: Hvis du hører dette signalet betyr det i praksis at du skal søke informasjon om hva som skjer og hvordan du skal forholde deg. Dette blir gitt gjennom ulike medier, for eksempel radio, tv, myndighetenes nettsider og sosiale medier. Dette signalet kan brukes både i fred og krig.
  • Flyalarm: Hvis sirenene varsler med korte støt i cirka ett minutt betyr det "Fare for angrep - søk dekning". Dette signalet kan brukes hvis det er fare for flyangrep eller ved øvelser i krigsberedsskap.
  • Faren er over: Når sirenene tuter sammenhengende i et halvt minutt betyr det at faren er over.

Nødvarsel på mobil

DSB og Sivilforsvaret har sammen med Politiet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og mobiloperatørene nylig levert en løsning for mobilbasert befolkningsvarsling. Denne gjennomgår nå tekniske tester i utvalgte områder.

I tiden fremover skal det gjennomføres en rekke informasjonsaktiviteter knyttet til dette nye mobilbaserte varslingssystemet, slik at befolkningen blir kjent med hva dette er og hvordan det skal brukes. Befolkningsvarsling på mobil vil derfor ikke bli testet på varslingsprøven 11. januar, ifølge DSB.