OSLO: Byrådsavdeling for finans sendte i starten av 2022 ut brev til alle kommunens virksomheter for å minne om at vegetarmat skal være standardvalg på kommunale arrangementer og at det alltid skal tilbys et fullverdig vegansk alternativ.
– De siste to årene har vært preget av hjemmekontor og periodevis stengte tjenestetilbud. Derfor så vi, når det som smått begynte å åpne igjen, at det var fornuftig å sende en påminnelse om byrådets føringer. Vi har som mål å halvere kjøttforbruket i kommunen, men for å få til en sånn endring så må vi også planlegge og gjennomføre endringer gradvis. Derfor har vi en tverrfaglig ressursgruppe som jobber med å få implementert og operasjonalisert målet i hele kommunen, sier Einar Wilhelmsen (MDG), byråd for finans.
– Det å snu om på ting, og framover si at vegetar er standardvalget på arrangementer, hvis man ikke ber om noe annet, er en del av en sånn endring. Flere kantiner og etater er i gang med å tilby plantebasert mat, legger han til.
Byråden nevner videre at på årets budsjett er det satt av penger til gratis, kjøttfri skolemat, noe blant annet Nettavisen omtalte i fjor. Det skal være avsatt 20 millioner kroner til vegetarmat i skolene i 2022, og 40 millioner kroner fra og med 2023.
Slik vil han bruke 85 milliarder neste år
– På sykehjemmene har man redusert litt av kjøttet i kjøttkakene og erstattet det med favabønner. Dette er endringer som er i tråd nasjonale anbefalinger og kvalitetssikret ernæringsfysiologer. Det er viktig for oss at maten som serveres i kommunen er næringsrik og av god kvalitet, sier Wilhelmsen.
– Føringene i byrådsplattformen innebærer ikke forbud mot å servere kjøtt eller fisk, men at vegetarmat skal være standardvalget på kommunale arrangementer. At vegetarmat skal være standardvalget betyr at det er vegetarisk mat som serveres, med mindre gjesten ber om noe annet. Dette innebærer å snu på dagens praksis, hvor standardvalget som oftest er måltid bestående av kjøtt eller fisk, men hvor gjesten kan be om å få vegetarmat i stedet.
– Vegetar utgjør hovedelementet
Når skal gjesten få info og muligheten til å velge noe annet? Til dette svarer byråden:
– Hvordan dette skal gjennomføres vil være opp til den enkelte virksomhet. I de tilfellene det sendes ut invitasjoner er de jo også i dag ofte sånn at man ber folk melde fra om de har allergier eller andre preferanser som man må ta hensyn til i matveien.
– Når man serverer fingermat skriver vi at føringen betyr at det skal være vegetar som utgjør hovedelementet, men at det kan være kjøtt eller fisk tilgjengelig for de som ønsker det. Vi presiserer også at det alltid skal være et vegansk alternativ for de som ønsker det. Virksomhetene i kommunen har svært ulike behov og hvordan informasjonen skal gis kan derfor ikke bestemmes sentralt, men dette betyr ikke at det alltid bli krav til info om maten i forkant på alle arrangementer, sier Wilhelmsen videre til Nordre Aker Budstikke.
Og varer et kommunalt arrangement over hele og flere dager, så skal det være vegetar fra frokost til og med desserten etter middagen:
– Denne føringen gjelder uavhengig av arrangementets varighet, så dersom et arrangement går over flere dager vil det i utgangspunktet være vegetarmat som er hovedelementet i alle måltidene.
Øklogisk?
Tidligere miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) uttalte ved lanseringen av byrådsplattformen i 2019 at minimum 50 prosent av det totale matinnkjøpet skal være økologisk:
– Målet i strategien Framtidens forbruk, er at økologisk mat skal være minimum 50 prosent av det totale matinnkjøpet. Vi skal øke andelen økologisk mat, redusere matsvinn, fremme bruk av klimavennlige menyer med sesongbaserte varer, øke andel plantebaserte matvarer som frukt, grønt, korn og belgvekster og redusere forbruk av meieriprodukter, fisk, fjærkre og kjøtt, sa hun den gangen.
Men blir det økologisk, byråd Lan Marie Berg?
Hva er status nå?
– I 2021 er økologiandelen 36 prosent på meieriavtalen, og 10 prosent på totalandel av innkjøpte mat og drikkevarer. På nåværende matavtaler er totalandelen 13 prosent økologisk mat. Økologiandel beregnes ut fra totalandelen, i kroner, som kjøpes inn.
Allerede inngåtte innkjøpsavtaler må endres når de «går ut på dato».
– Det gjenstår enkelte avtaler. I 2022 skal det inngås nye samkjøpsavtaler for blant annet totalavtale storhusholdning - bestående av meieri og frukt og grønt - og totalavtale mindre husholdninger. Oslo kommune bruker samkjøpsavtalene til å oppnå flere mål innen bærekraftig mat og drikke. I ny avtaleperiode vil Oslo kommune jobbe med å styrke økologisatsningen på de områdene hvor det vurderes å være et forbedringspotensial. Eksempelvis vil tilgang i markedet, pris og etterspørsel være viktige faktorer for økologisatsningen, svarer Wilhelmsen.
Der det ikke går å benytte samkjøpsavtalene, er det utviklet en veileder for anskaffelse av bærekraftig mat og drikke, som vil bidra til at det aktuelle innkjøpet understøtter byrådets mål.
– Heller tilby kortreist mat
Senterpartiet og Frp har i tidligere saker i Vårt Oslo, reagert på føringene. Sp mener føringene ikke er bra for norsk matforsyning.
– Byrådet burde heller jobbe for at kommunen skal tilby kortreist mat enn å jobbe mot matproduksjon som vi har naturgitte forutsetninger for, sier bystyrerepresentant Morten Edvardsen i Senterpartiet i Oslo.
Frp mener det hele er intolerant:
— Dette kravet fra byrådet er ikke noe annet enn intolerant. En liten del av den politiske eliten vil av ideologiske grunner ikke godta at de aller fleste tar andre matvalg enn dem selv. Det blir enda mer absurd når de pålegger alt fra brannvesenet til gravferdsetaten å late som om alle foretrekker nøttestek, sier bystyrerepresentant Lars Petter Solås (Frp) til Vårt Oslo.
