Bakgrunnen for denne kommentaren fra Hanne Kristin Rohde, som først ble lagt ut på egen Facebook-side, er Mattilsynets konklusjon om at ID-merking av katter gjennom lovverket ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, også referert i Oppland Arbeiderblad: Katt, Kattehold | Derfor vil ikke Mattilsynet kreve ID-merking av katter (oa.no)

«Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt...», sier Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.

Beklager, men dette holder ikke. Det er faktisk en samfunnsoppgave å ta vare på alle. Også i Norge. Og ja, det koster.

Igjen ser det ut til at økonomi trumfer etikk. I Norge. Vårt velferdssamfunn.

«Vi har sett på hvordan man kan håndheve et slikt påbud i praksis. Vi ønsker ikke å ha et regelverk som er vanskelig å håndheve. Det kan senke respekten for regelverket. Obligatorisk ID-merking ville ikke løst problemet for katter som allerede er hjemløse, det vil heller ikke hindre at katter formerer seg. Derfor har vi landet på at vi heller skal oppmuntre aktivt til frivillig ID-merking, sier Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.»

Det er selvsagt et poeng at et regelverk skal kunne håndheves. Hvor mange kriget ikke mot Røykeloven i sin tid? Det var ikke bare saklige argumenter den gang. Men holdningene ble langsomt endret til at det faktisk er ugreit å tette lufta for ikke-røykende, både inne og ute der folk samles.

Jeg ser utfordringene med håndheving. Men jeg savner et svært viktig moment i vurderingen: Det faktum at en lov er holdningsskapende. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at en tvungen ID-merking vil bidra til å endre holdninger.

«Knævelsrud er seksjonsleder for dyrevelferd i Mattilsynet, og mener det bør være en selvfølge at katter merker dyra sine. – Det er litt rart å skulle pålegge folk å gjøre det som er fornuftig for at de ikke skal miste katten sin. Vi ønsker at katter skal være ID-merket og vaksinert når de blir solgt. Det mener vi hører til i et forsvarlig kattehold. Det vil gjøre det lettere å returnere katter som kommer vekk fra eierne sine, og det vil kanskje gjøre det vanskeligere å dumpe katter. Har du ikke råd til å vaksinere, ID-merke, kastrere eller sterilisere katten din så skal du heller ikke ha katt», sier Knævelsrud videre.

Knævelsrud bygger argumentasjonen på tillit. Men dessverre er det ikke all grunn til tillit. All praksis har vist at katter lider under menneskenes behandling, de er - og har vært - lavstatus dyr som man gir bort og dumper.

Jeg er faktisk litt overrasket over det jeg personlig oppfatter som en temmelig naiv virkelighetsforståelse, fordi vi erfarer hvert eneste år at folk dumper kattene sine når de skal på ferie, eller av andre like uakseptable grunner. Dessverre slipper de fleste unna med dyremishandlingen, fordi dyrene ikke er ID merket.

Vurdering av lovpålagt ID-merking bør sees opp mot liv, legeme og helbred. Katter er levende, følende vesener. Det vil faktisk bli lettere å håndheve Dyrevernloven og straffe eier, dersom han eller hun dumper katten sin. Fordi chip påviser eierskap.

Sånn sett mener jeg at Knævelsrud argumenterer mot seg selv, fordi manglende ID-merking fører til adskillig vanskeligere håndhevelse av Dyrevernloven.

I tillegg - og her er jeg noe utenfor mitt primære kompetanseområde: Hjemløse katter. Hvis disse ble ID-merket, vil ikke det gi mer kunnskap om bevegelse i flokken, levetid, helse, sykdom. Som på sikt fører til bedre ivaretakelse av dyrene?

Uansett - eide katter bør ID-merkes. Loven bør stadfeste at de har rettigheter. Til orientering har vårt naboland Sverige innført ID merking. Vi trenger vel ikke vente i fem år på å erfare at vi må gjøre det samme?

Alt har en kostnad - men forbedrede holdninger er ikke å forakte, og den kostnaden bør samfunnet ta.


Mattilsynets svar

Torunn Knævelsrud i Mattilsynet svarer følgende på kritikken fra Hanne Kristin Rohde, i en e-post til Nordre Aker Budstikke:

Vi mener ikke at økonomi trumfer etikk – tvert imot. Vi understreker jo nettopp at alle som vurderer å anskaffe seg dyr, må vurdere om de har økonomi til å ta vare på dyret sitt på forsvarlig måte. Når vi snakker om kost og nytte mener vi i hvilken grad et forskriftsfestet krav om ID-merking vil ha en klart positivt betydning for å minske omfanget av hjemløse katter, inkludert samfunnsnyttige effekter av dette, i forhold til den innsats myndighetene må legge i å håndheve forskriften. Og sammenlignet med andre tiltak enn forskriftskrav.

Her er det snakk om forskrift, ikke lov. Forskrifts- og lovkrav virker nok holdningsskapende, men håndheving, oppdagelsesrisiko og sanksjoner vil ha betydning for etterlevelse. Da vi utredet krav om obligatorisk ID-merking av katt for rundt 10 år siden, kom vi til at forventet økning i antall ID-merkede katter ikke ville være veldig stor i forhold til annet holdningsskapende arbeid. Vi la da til grunn det vi vet om ulike typer katteholdere, antall merkede katter i DyreID, og eksisterende krav om ID-merking av katter som reiser inn og ut av landet.

Vi tror sikkert forskriftskrav vil ha effekt for vanlige katteholdere med en til to huskatter. Men mange katter – og kanskje særlig de som blir opphav til hjemløse katter – vokser opp med en løsere tilknytning til eieren, for eksempel på gårdsbruk og lignende. Vi tror et forskriftskrav vil ha mindre effekt overfor disse. Så selv om et forskriftskrav vil kunne øke andelen ID-merkede katter noe, så er spørsmålet om forholdet mellom kost og nytte tilsier at det er et viktig nok tiltak - Nytte = effekt på dyrevelferden, økonomi, samfunnsnytte.

Vi mener ikke det er naivt å forvente at dyreholdere tar vare på kattene sine på forsvarlig måte, på samme måte som andre dyr. Vi har allerede flere viktige lovfestede krav (i dyrevelferdsloven), som er svært relevante for denne problemstillingen og burde være minst like normsettende som en ID-forskrift: det er forbudt å dumpe katter («hensette i hjelpeløs tilstand»); det er ikke lov å gi og selge dyr til noen som ikke er egnet til å ha dyr – det vil si en viss undersøkelsesplikt med hensyn til kompetanse hos mottakeren.

Vi tenker derimot det er naivt å tro at folk vil ID-merke katten først for så å dumpe den.

Utfordringen er jo nettopp at det ikke er enkelt å identifisere hvem som eier en katt som ikke er merket, og dermed hvilken person som skal holdes ansvarlig for et eventuelt forskriftsbrudd. Det vil være enkelt å identifisere eiere som etterlever ID-kravet, men krevende å identifisere dem som ikke gjør det.

Mattilsynet mener det er mange ulike tiltak som må til for å minske utfordringene med hjemløse katter. ID-merking er åpenbart ett av dem. Spørsmålet er om forskriftskrav om ID-merking vil være et viktig tiltak for å nå dette målet.

Mattilsynet viser også til at ID-merking av katt i Sverige først skjer i januar 2023, og derfor ingen erfaring fra dette ennå.