Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bakgrunnen for denne kommentaren fra Hanne Kristin Rohde, som først ble lagt ut på egen Facebook-side, er Mattilsynets konklusjon om at ID-merking av katter gjennom lovverket ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, også referert i Oppland Arbeiderblad: Katt, Kattehold | Derfor vil ikke Mattilsynet kreve ID-merking av katter (oa.no) |
«Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt...», sier Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.
Beklager, men dette holder ikke. Det er faktisk en samfunnsoppgave å ta vare på alle. Også i Norge. Og ja, det koster.
Igjen ser det ut til at økonomi trumfer etikk. I Norge. Vårt velferdssamfunn.
«Vi har sett på hvordan man kan håndheve et slikt påbud i praksis. Vi ønsker ikke å ha et regelverk som er vanskelig å håndheve. Det kan senke respekten for regelverket. Obligatorisk ID-merking ville ikke løst problemet for katter som allerede er hjemløse, det vil heller ikke hindre at katter formerer seg. Derfor har vi landet på at vi heller skal oppmuntre aktivt til frivillig ID-merking, sier Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.»
Det er selvsagt et poeng at et regelverk skal kunne håndheves. Hvor mange kriget ikke mot Røykeloven i sin tid? Det var ikke bare saklige argumenter den gang. Men holdningene ble langsomt endret til at det faktisk er ugreit å tette lufta for ikke-røykende, både inne og ute der folk samles.
Jeg ser utfordringene med håndheving. Men jeg savner et svært viktig moment i vurderingen: Det faktum at en lov er holdningsskapende. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at en tvungen ID-merking vil bidra til å endre holdninger.
«Knævelsrud er seksjonsleder for dyrevelferd i Mattilsynet, og mener det bør være en selvfølge at katter merker dyra sine. – Det er litt rart å skulle pålegge folk å gjøre det som er fornuftig for at de ikke skal miste katten sin. Vi ønsker at katter skal være ID-merket og vaksinert når de blir solgt. Det mener vi hører til i et forsvarlig kattehold. Det vil gjøre det lettere å returnere katter som kommer vekk fra eierne sine, og det vil kanskje gjøre det vanskeligere å dumpe katter. Har du ikke råd til å vaksinere, ID-merke, kastrere eller sterilisere katten din så skal du heller ikke ha katt», sier Knævelsrud videre.
Knævelsrud bygger argumentasjonen på tillit. Men dessverre er det ikke all grunn til tillit. All praksis har vist at katter lider under menneskenes behandling, de er - og har vært - lavstatus dyr som man gir bort og dumper.
Jeg er faktisk litt overrasket over det jeg personlig oppfatter som en temmelig naiv virkelighetsforståelse, fordi vi erfarer hvert eneste år at folk dumper kattene sine når de skal på ferie, eller av andre like uakseptable grunner. Dessverre slipper de fleste unna med dyremishandlingen, fordi dyrene ikke er ID merket.
Vurdering av lovpålagt ID-merking bør sees opp mot liv, legeme og helbred. Katter er levende, følende vesener. Det vil faktisk bli lettere å håndheve Dyrevernloven og straffe eier, dersom han eller hun dumper katten sin. Fordi chip påviser eierskap.
Sånn sett mener jeg at Knævelsrud argumenterer mot seg selv, fordi manglende ID-merking fører til adskillig vanskeligere håndhevelse av Dyrevernloven.
I tillegg - og her er jeg noe utenfor mitt primære kompetanseområde: Hjemløse katter. Hvis disse ble ID-merket, vil ikke det gi mer kunnskap om bevegelse i flokken, levetid, helse, sykdom. Som på sikt fører til bedre ivaretakelse av dyrene?
Uansett - eide katter bør ID-merkes. Loven bør stadfeste at de har rettigheter. Til orientering har vårt naboland Sverige innført ID merking. Vi trenger vel ikke vente i fem år på å erfare at vi må gjøre det samme?
Alt har en kostnad - men forbedrede holdninger er ikke å forakte, og den kostnaden bør samfunnet ta.