KJELSÅS: Det er veldig hyggelig å komme på besøk i Hareveien på Kjelsås, et bofellesskap for utviklingshemmete, med tilsammenn fem leiligheter, felles oppholdsrom og spiserom.

Katrine Haga (40) og Pål Berntsen (44) har bodd der lengst, helt siden 2003. Og de stortrives, og har på ingen måte lyst til å flytte. Men, bystyrevedtaket som bestemmer at Boligbygg skal kreve «gjengs leie» for alle kommunale boliger, har gjort livet tøffere for Katrine og Pål. For som foreldrene til Pål og Katrine forteller: Fra å ha en husleie på litt i overkant av 4000 kroner per måned, er nå husleien satt opp til rundt 8950 kroner hver måned, fra april i 2017.

Leilighetene er på rundt 49 kvadratmeter.

– Jeg synes det er skikkelig dårlig gjort! sier Katrine om husleieøkningen, og Pål er helt enig. Over kaffekoppen og nybakt kake, inne hos Katrine.

Lite igjen

De forteller at de også bruker penger på forskjellige ting: Mat, transport hit og dit, klær, ferier og andre aktiviteter som koster penger.

Katrine og Pål er aktive, ikke minst har de fast jobb noen timer på hverdagene. De forteller at det er moro å gå på jobb, det liker de godt. Men, som alle andre, det de tjener skatter de av. Og timebetalingen er ikke høy. Det fortelles at de får utbetalt rundt 1000-1200 kroner per måned.

Moren til Pål, og faren til Katrine, møter også opp til en prat om hva husleieøkningen egentlig betyr for utviklingshemmete, altså at leien er mer enn doblet. De har satt opp et regnestykke utfra trygden Katrine og Pål mottar hver måned, 19.000 kroner etter skatt, pluss 1000 kroner i kommunal bostøtte, og lønnsutbetalingen, som nevnt over.

Etter at husleie, fellesutgifter til mat, mat til eget bruk, transport, forsikring, internett, telefon, aktiviteter med støttekontakt og andre mer eller mindre faste utgifter er betalt, så forteller de at Pål og Katrine ikke sitter igjen med særlig mye mer enn kanskje en tusenlapp i uka.

– Det blir ikke mange hundrelappene igjen å spare til ferier, eller andre aktiviteter som kanskje koster litt ekstra. Eller sko, klær og annet nødvendig som man må skaffe seg gjennom året. Jeg bare skjønner ikke at det går an å gjøre dette mot utviklingshemmete? sier moren til Pål, Torill Berntsen.

– Ikke så farlig?

– Jeg liker veldig godt å dra på ferier, også til Danmark og Kiel med båten, skyter Pål inn.

Katrine skryter av fellesturen til Spania, med de andre beboerne, om sommeren. Alle håper på at det også blir tur denne sommeren, og at alle har råd til å bli med. Men for Pål og Katrines del må ferien eventuelt betales fra tidligere sparekonto eller sponsing fra familie.

– Vi ble jo ganske så sjokkerte da husleieøkningen kom, og det er vi vel fortsatt. Vi har på ingen måte tenkt til å gi opp denne saken. Er det ikke så farlig at ikke utviklingshemmete har penger til å leve et liv med, som funksjonsfriske har? Er det ikke det som ligger i bunn, at også utviklingshemmete skal ha like muligheter som funksjonsfriske? Dette er jo å legge til rette for det stikk motsatte, sier Jan Haga, faren til Katrine.

Før han fortsetter:

– Slik det er nå, så kan man jo frykte at noen av beboerne må ty til "sosialen", for å klare de månedlige utgiftene. De og vi har jo ikke mer lyst til det, enn andre folk.


Statlig bostøtte

Det er også mulig å søke statlig bostøtte, for personer over 18 år med lav inntekt og høye boutgifter. Men det er øvre grenser for hvor høy inntekt man kan ha for å få bostøtte, og for hvor høye boutgifter som blir tatt med i beregningen av bostøtte.

– I Oslo er inntektsgrensen for énpersons-husholdninger 19.937 kroner per måned brutto. Det er egne grenser for personer som har uføretrygd med satser for unge uføre. I Oslo er inntektsgrensen for unge uføre i en husholdning med én person, 22.385 per måned brutto (journ. anm. før skatt). Husbanken benytter kun skattbare inntekter i inntektsgrunnlaget. Når det gjelder grensen for hvor høye boutgifter en får tatt med i beregningen så er grensen for en husstand med en person, kroner 7415 per måned, forteller Ann Lisbeth Eriksen, seniorrådgiver i Husbanken.

På Husbanken.no kan du lese mer om hva som hva som gjelder for statlig bostøtte.

Ny gjennomgang

I bystyremøtet i Oslo 12. desember, kom også «gjengs leie» opp som egen sak, og det ble da vedtatt at ordningen skal gås gjennom på nytt:

«Fastsetting av husleie i kommunale boliger. Gjengs leie har vært lagt til grunn som prinsipp for å fastsette husleie i kommunale boliger i Oslo siden tidlig 2000-tall. Prinsippet om gjengs leie alene sier ikke noe om hva kommunen gjør for å hjelpe folk i en vanskelig økonomisk i situasjon, men om hvilke virkemidler vi bruker. Oslo kommune har valgt å bruke bostøtteordninger for å bistå de som trenger det. De som tenger kommunale boliger, er en svært uensartet gruppe. Noen har en langt vanskeligere økonomisk situasjon enn andre.

Imidlertid har de statlige ordningene for bostøtte blitt redusert de siste årene. Også uførereformen har påvirket den økonomiske situasjonen til mange som bor i Oslos kommunale leiligheter. Bystyret ber på denne bakgrunn byrådet om å legge frem en sak med en vurdering av dagens praksis for fastsetting av husleie for de kommunale boligene sett i lys av disse endringene. Gjengs leie som prinsipp for leiefastsettelse er del av det som evalueres i saken. Saken må inkludere vurdering av konsekvenser av endringer i statlig bostøtte og uføretrygdreformen og i hvor stor grad personrettede støtteordninger kompenserer for utviklingen av gjengs leie. Formålet med gjennomgangen er å kartlegge hvilke kommunale virkemidler som best fanger opp ulike beboergruppers behov.

En stor del av dagens leieinntekter går til å drifte, vedlikeholde og rehabilitere Oslos kommunale boliger. Reduseres disse inntektene, må det enten bevilges mer penger til Boligbygg over bykassen, eller så må ambisjonsnivået for vedlikehold og rehabilitering av de kommunale boligene reduseres. Saken må derfor også inkludere konsekvenser for drift, vedlikehold og rehabilitering av kommunale boliger ved eventuelle endringer i prinsippet om gjengs leie.»

Se protokollen fra bystyremøtet (Pdf).

Helsebyråden svarer

Helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) svarer følgende om «gjengs leie»-ordningen:

– Gjengs leie er et leieprinsipp som gjelder alle kommunale boliger. Beboerne likebehandles. De som trenger ekstra hjelp til å betale husleie for å leve et godt liv, skal få det. I kommunen gir vi sosialhjelp og bostøtte. Staten har også bostøtte, men de har dessverre løpt fra regningen sin. Igjen sitter kommunen med en enorm regning, som gjør det enda vanskeligere for oss å hjelpe de som trenger det mest.

Hun fortsetter:

– Oslo har fra 2011 tatt en regning for staten på over 700 millioner kroner, fordi de ikke har kompensert for prisutviklingen på boligmarkedet i de store byene. I tillegg har staten endret inntekstsgrensen slik at uføre strengt tatt ikke lenger har rett til statlig bostøtte. Dette gjør situasjonen uholdbar for mange innbyggere i Oslo. Derfor har bystyret og byrådet besluttet å gå gjennom hele ordningen og skal kartlegge hvilke virkemidler som best fanger opp ulike beboergruppers behov.

I tillegg vises det til at det går å ha en liten formue som funskjonshemmet, uten at bostøtten faller bort:

– Søker kan ha en formue på kr 262.899 (fribeløp) uten at det påvirker statlig og kommunal bostøtte. 65 % av midler utover dette fribeløpet på legges til inntekten ved beregning av bostøtte, opplyses det fra byrådsavdelingen, i tillegg til at arbeidet med vurderingen har prioritet, men per nå er det ikke satt noen dato for når arbeidet skal være ferdig.

– Vi registrerer ikke hvem som leier kommunal bolig med utgangspunkt i diagnose, alder eller bakgrunn, informerer byrådsavdelingen videre.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet svarer

Statssekretær Thorleif Fluer Vikre i Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommenterer byrådens uttalelser slik:

– Oslo må selv svare for den leien de tar, men jeg forstår selvsagt at dette er tøft for dem det gjelder. Kommunen kunne ha valgt en mer skånsom oppregulering av husleien. At Oslo velger en tøff oppregulering som fører til at husleien dobles fra den ene måneden til den neste må det rødgrønne byrådet svare for.

Han mener det ikke er riktig at staten har satt ned inntektsgrensene for bostøtte.

– Denne regjeringen har tvert imot rettet opp viktige skjevheter i ordningen i 2017. Før holdt satsene i bostøtteordningen ikke følge med prisveksten og økende boutgifter. Mottakere kunne falle ut av ordningen selv om de hadde samme støttebehov. Inntektsgrensene følger av satsene i regelverket og øker nå om lag i takt med prisstigningen, i følge Fluer Vikre.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!