De fleste menn jeg har møtt, har respektert mine grenser. Jeg har imidlertid møtt flere i maktposisjon, som synes det er helt greit å redusere kvinner til objekter man kan more seg med. Selv om moroa ikke er gjensidig. Man trenger ikke å bli voldtatt for at det skal sette spor, det holder at noen fortsetter å dytte seg på deg etter at du har skjøvet dem bort.

For min del var det å komme forbi skammen etter ubehagelige tilnærmelser fra en veileder ved universitetet et stort steg. Det var så kvalmt å skulle møte mannen, som hadde redusert meg fra å være en faglig person til et kjønnsobjekt, at jeg falt av studiene i lengre tid. Jeg tenkte at det var min skyld, for hadde jeg ikke vært for ivrig faglig, for glad, for hyggelig? Som menn gjerne har forklart meg, senere i livet: «...når du smiler og er så hyggelig, så må du jo forstå at gutta tenker at du er klar for dem...». (Fy f ...)

Heldigvis, for meg, var det "bare" å bli slengt i veggen av en pesende, siklende professor, med alle kroppslige indikasjoner på å skulle «ta for seg». Aldri før har det å være sterk vært mer velkomment. (Akkurat som om en vindrikkende storrøyker skulle hatt en sjans mot meg, den tøffe jenta fra Nord?)

Likevel forsvant jeg fra studiene, pådro meg mer studielån, fikk ikke kjøpt bolig så tidlig som jeg hadde kunnet med fast jobb osv. osv, og jeg fortalte det ikke engang til kjæresten min. For det var så jævlig skamfullt og kvalmt at dette kunne skje meg. Det er fortsatt kjipt å tenke på at jeg ikke klarte å si fra og ta tyren ved hornene.

Jeg kan bare forestille meg hvordan det ville vært om det var verre ting som hadde skjedd ... og jeg tenker på hvordan kvinner, som har opplevd at menn har «tatt for seg» på fælere vis enn i mitt tilfelle, opplever at menn latterliggjør #metoo. Reaksjonen fra mange menn gjør meg redd. Å latterliggjøre dem som endelig forteller er så nedrig og empatiløst at jeg tviler på at disse selv skjønner hva det sier om deres manglende sosiale kompetanse.

Jeg håper derfor at alle dere gode menn snakker om dette, dere i mellom og også med sønner og døtre. Snakk høyt om hva det innebærer å være en bra mann/et godt menneske. De som har svin på skogen visste kanskje ikke bedre da overgrepet ble begått, siden vi lever i en kultur der vi så mange ganger har fått høre at det er kvinner selv som har skylda hvis menn går over streken. Feil klær, feil smil, feil sted osv. Til slutt tror man kanskje det, og tenker at det ikke er så farlig å kaste seg over noen, selv om det gjøres motstand?

Det er på tide å få slutt på den fryktelige objektiveringen, som gjør «hverdagslige» overgrep mulig, uansett hvem som er offer. Det er det dette handler om. Få slutt på overgrep! Skal man få slutt på det, så må man vite at det foregår. Det kommer ikke frem hvis vi ikke forteller og det vil ikke gi grunnlag for beslutninger hvis vi fortsetter å se bort fra hvilken virkning det kan ha.

Er det OK i et samfunn å la sånne tidstyver får herje fritt?

Jeg deler i dag for det er det er viktig for alle flinke jenter som kanskje slipper å 1)oppleve det 2) være skamfull for det og 3) ikke orke å fortelle det til noen. I dag delte jeg, og jeg er fysisk kvalm fortsatt. Kvalm av alle jeg husker som har klådd etter at de burde tatt et nei for et nei. Jeg lurer på hvordan jenter med svakere fysikk enn min har hatt det gjennom livet? Jeg har dyttet bort mange, men sluppet unna den store skrekken fordi jeg har vært.i stand til å dytte hardt nok.

Takk til alle kvinner og menn som har brakt dette frem i lyset. Takk til Aleksander Schau. #metoo