DISEN: Det staselige huset på Disen og ved Skeidbanen har et navn som minner om en gymsal; Svetter'n. Hvorfor?
31. oktober 1910 fant det sted et møte mellom «endel interesserede mænd i Grefsen villakvarter».
Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!
Etter godseier Morells redegjørelse for et vels betydning og de sakene et vel kunne arbeide for, ble det satt ned et arbeidsutvalg, for «at undersøke og eventuelt avgjøre om et vel for Grefsen og omegn var praktisk gjennomførlig.»
Les også: Den nye sognepresten ble overfalt og ranet på åpen gate
I desember 1910 ble Disen og Grefsen vel stiftet. De første velsakene var blant annet veier og veibelysning, egen kirke, trikkespørsmål, og ikke minst protester mot flermannsboliger.
«Alle vi villaeiere ved Grefsen har alle kjøpt eller kjøpt og bygget under forutsetning av at strøket skulle bebygges villamessig.»
Dette var snakk om fem dobbelthus med åtte leiligheter i hver!
Les også: Er dette norges mest hårete sparkesykkel med musikkanlegg, lys og horn?
Basar for forsamlingshus
I styremøtet 3. desember 1917 ble det besluttet både å avholde basar til inntekt for et forsamlingshus, og å søke etter en passende tomt. Det ble også satt ned en foreløpig byggekomité.
I forbindelse med planene om eget velhus kom det inn betydelige pengegaver og ikke minst gevinster til basaren. Gevinstene varierte fra sekker med poteter og kålrabi via dukker og barneleker til sølvtøy. En tomt ble kjøpt, for rundt 15.500 kroner, men av skjøtet fremgår det at det var lov å oppføre forsamlingshus på tomten, «dog saaledes at eiendommens bruk ikke paa nogen maate generer nabo.»
Kino
I 1928 sto huset ferdig, tegnet av arkitekt Henrik Nissen ,og samtidig ble det kjøpt inn flaggstang og lydfilmapparat. Huset kom på 116.800 kroner - mye mer enn beregnet. Men kinodriften ga et visst overskudd i mange år. Man regner med at grunnen til navnet Svetter'n er fordi det ble ganske så varmt inne i det stappfulle lokalet.
– Jeg har vært mye på kino her. Vi satt ikke en og en på en stol. Men stablet oss sammen på et vis, så alle skulle få plass. Og ja, det ble ofte veldig varmt her inne, forteller tidligere leder i velforeningen, Gudveig Henryette Aaby.
Utleie
Mange foreninger og institusjoner leide også lokaler i velhuset i tillegg til vellets egne aktiviteter og kinodrift. Grefsen Blandede Kor øvet der og Torshov Abeideridrett hadde klubbmøter om fredagene, blant mange andre leietakere.
I de tidlige velårene kunne det være alt fra seksti til sytti medlemmer på møtene, og engasjementet var stort, og meningene delte. Lærer P. Kleppa på sin side like negativ som lærer S. Sørensen var positiv. Førstnevnte krevde at det nye velhuset ikke måtte benyttes til kino eller dans, og at spirituosa ikke måtte nytes i lokalene. Forslaget falt med 36 mot 19 stemmer.
I dag er det også stor utleiedrift av Svettern, som også står på Byantikvarens Gule Liste.
– Det er så godt som fullt hver eneste helg gjennom hele året, til alle mulige arrangementer. I tillegg er det også en del utleid på hverdagene. Det er en god inntekt for vellet, men vedlikeholdet er veldig stort. Så det er ikke mye overskudd igjen etter utgiftene til vedlikehold, forteller Aaby.
Vellet leier også ut lokaler permanent til Skin-In Hud og Fotterapi, kafeen Bougrine og skate- og sparkesykkelbutikken Balder Skateshop AS.
Derimot eier også vellet nabotomten, hvor det leies ut til barnehage. Det blir det mer inntekter av.
Les også: Kelneren døde i kjelleren, var det derfor kroa ble kalt Liket?
Juletrefest, grendeball og viktig kulturinstitusjon
Under andre verdenskrig ble velhuset beslaglagt av okkupasjonsmakten og benyttet til lasarett.
Protokollen fra 1954 til 1960 forteller om stor aktivitet, Grefsen barnehage leide lokalene i første etasje hvor det også bodde en vaktmester i en liten leilighet. I tillegg ble velforeningens varemerke; Den årlige juletrefesten, etablert.
I 1958 besluttet styret å innstille kinodriften per 1. juni samme år. Lokalene og ikke minst maskinrommet, trengte full renovering. Noe som sikkert også var med å innstille driften av kinoen, var at den begynte å få et mindre godt rykte. 26. november 1960 kritiserte Dagbladet Grefsen kino for å kjøre skrekkfilmer (!).
Da Grefsen barnehage flyttet fra velhuset i 1955, ble lokalene leid ut til Ragna Ringdals Daghjem for 4000, kroner per år i tre år.
Det sosiale livet i velhuset ble godt ivaretatt, blant annet av noen i styret som arrangerte gammeldanskurs for medlemmene. I tillegg til grendeball for venner og venners venner fra slutten av 1980-tallet. Det ble gått polonese gjennom trappen og salen, og grefsenbeboerne var pyntet til fest.
Svettern er i nyklassistisk stil, og er en viktig kulturinstitusjon i bydel Nordre Aker. Huset ble også dekorert med Oslo Byes Vels blå kulturskilt 21. juni 2010.
Stor takk til Grefsen og Disen vel og Gudveig Henryette Aaby for oppsummering av historien rundt Svetter'n på Disen.
«Nye» Nordre Aker Budstikke
I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.
Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post![/url]