I løpet av det siste året har vi i Sålevending skapt turneringer og opplevelser for flere enn 2000 ungdommer i Oslo. Likevel må vi si nei til hundrevis av unge hver gang - på grunn av lange ventelister. Hvor mange må vi ekskludere før tilbudet blir tatt på alvor?

For litt over ett år siden ville jeg lage en egen skole for ungdommer som ikke mestrer den ordinære ungdomsskolen. Jeg var klar over at dette var umulig alene, men visste samtidig at Kamal Saaliti hadde gjort utrolig mye for denne målgruppen tidligere. Kamal ble med på planen, men før det skulle vi lage et gratis tilbud til ungdommer i Oslo for å skape et godt rykte om det alternative skoletilbudet.

Dette året har vi hatt cageball-turnering, natt-cup i fotball, tre bordtennisturneringer, en sjakkturnering, visning av Champions Leauge på kino og fotball-cup i Vallhall Arena. Totalt har vi hatt over 1700 barn og ungdommer, som har konkurrert og lekt, fått nye venner og bekjente. I tillegg har det kommet flere hundre ungdommer fra hele Oslo for å se på. Vi har ikke bare skapt turneringer og opplevelser, men også en møteplass på tvers av bydelene i Oslo.

Etter bare to turneringer skjønte vi at dette var sårt tiltrengt i hele Oslo. Vi kastet planen om å bygge en skole, og fokuserte heller på å lage større turneringer og opplevelser for ungdommene. Slik ble det til at «Sålevending», vår egen ideelle organisasjon, så dagens lys. Det er vi og svært mange barn og unge veldig takknemlige for.

Problemet nå er ventelister. Noen ville kanskje sett på dette som et luksusproblem. Men for unge i Oslo blir det et reelt problem når de ikke får delta. Vi klarer som regel å få sponsorer og finansiering til turneringene, så de kan fortsette å være gratis for de unge. Men samtidig har vi en timeplan som ikke strekker til. Vi er i hundre prosent jobb og trenerjobber fra før, og har ikke nok timer i døgnet til å skape et stort nok tilbud for alle.

Lørdag den 22. oktober skal vi ha en ny fotballturnering i Vallhall arena. Den ble full på en time, og nå må vi si nei til flere hundre ungdommer igjen. Tallene viser at vi har sagt nei til flere enn 700 (!) ungdommer på ett år. Men hvis vi likevel har reddet 1 av våre 2000 deltakere fra å falle utenfor, har vi spart samfunnet for mange millioner.

Men hva med de 700 ungdommene som ikke får delta? Konsekvensene av å ikke ha et fritidstilbud kan i utgangspunktet være alvorlig. Når man i tillegg ikke får lov til å være deltaker på et stort og gratis arrangement, så kan veien bli mye kortere inn i andre mer uønskede miljøer. Det gjør at et tilbud som Sålevending kan tilby, blir viktigere enn noen gang fra et forebyggende perspektiv.

Med tanke på den jobben vi har gjort det siste året, og antall ungdommer vi har engasjert, så er helt absurd at ikke dette ungdomstilbudet blir tatt mer seriøst. I februar 2022 ble vi invitert til et møte med Omar Samy Gamal - byråd for kultur, idrett og frivillighet - sammen med flere fra kommunen, Oslo idrettskrets og Bymiljøetaten. Med så mange representanter tilstede i samme møte, hadde vi en klar forventning om en plass i et potensielt budsjett for neste år. Vi forklarte at ventelistene bare ble lenger.

Vi var også tydelige på at vi kunne kaste alt vi har i hendene av jobb for å gjøre Sålevending stort nok slik at alle ungdommene kan delta. Dette ble ikke tatt seriøst nok, og ringvirkningene av diffuse svar ser vi nå. Det er synd at vi må ekskludere ungdommer fra arrangementene når vi hadde muligheten til å være proaktive. Vi kan ikke ha et samfunn som kun tar tak i problemene når skaden først har skjedd. Da kan det allerede være for sent.