BREKKE: Flere titalls mennesker dukket opp da byutviklingskomiteen var på befaring på industriområdet mellom Frysjaveien, Kjelsåsveien og Maridalsveien, som skal transformeres til nær 2000 nye boliger på Frysja de kommende årene.

Byutviklingskomiteen ble møtt av et banner med påskriften: «Politikere, planene for kollektiv til Frysja?»

I en e-post sendt til bystyrepolitikerne, og som også havnet i Nordre Aker Budstikkes innboks like før befaringen, skriver Line Aagård Bersvendsen, beboer i området:

«Vi som bor her er positive til utvikling av ny bydel på Frysja, men håper dere kan ha i bakhodet på befaringen: - hvordan skal alle de nye og de eksisterende beboerne komme seg til jobb i rushen hver morgen og tilbake hver ettermiddag? Frysja er pr i dag ikke et trafikknutepunkt. Vi trenger en seriøs plan for kollektivtransport som en del av utviklingen av området!».


Politisk behandling

Nå er både Veiledende plan for offentlige rom (VPOR Frysja), og detaljregulering for det første utbyggingstrinnet, Frysjaparken som Stor-Oslo Eiendom og Obos står bak, oppe til politisk behandling.

VPOR Frysja er en overordnet plan for de offentlige rommene, grøntstruktur og ferdsel for hele planområdet, som også omfatter tomter som Nordre Aker Eiendom AS og Frysja Møllergruppen Eiendom AS ønsker å bygge ut med boliger (disse har foreløpig ikke levert detaljregueringer). Trolig kan det komme 1500-2000 nye leiligheter innenfor planområdet.

Detaljreguleringen for prosjektet Frysjaparken omfatter adressene Frysjaveien 40 og 42, og Kjelsåsveien 172.

Dette lille bygget er første skritt på vei mot en helt ny bydel


Anbefaler nærmere 900 leiligheter

Det foreligger i realiteten nå to alternativer til utbygging av Frysjaparken. Det er byrådets anbefaling (alternativ 3), som er en justert versjon av Stor-Oslo Eiendoms opprinnelige forslag (alternativ 1), og Plan- og bygningsetatens betydelig nedskalerte forslag (alternativ 2).

Alternativ 1 omfattet inntil 93.100 kvadratmeter (87.000 kvm til bolig) i bebyggelse på 2 til 8 etasjer, og ville gi rom for cirka 935 boligenheter (med anslagsvis 1600-2100 nye beboere). Forslaget innebar en tomteutnyttelse på 259 prosent, noe som overskrider Kommuneplanens bestemmelser. Den åpner for en en utnyttelsesgrad på opptil 250 prosent.

Byrådets alternativ 3 har justert ned alternativ 1 slik at det kommer innenfor Kommuneplanens bestemmelser: Byrådet anbebfaler en tomteutnyttelse på 248,2 prosent, som vil gi 83.100 kvadratmeter bolig, eller omlag 893 boligenheter. Utbygger støtter denne justeringen, bekreftet Arne Brovold fra Stor-Oslo Eiendom, under befaringen.

Frysja oppfyller ikke kravene, mener PBE


Plan- og bygningsetaten (PBE) har fremmet sitt egen forslag, alternativ 2. Under befaringen sa saksbehandler Marita Holhjem at selv om Kommuneplanen åpner for inntil 250 prosent tomteutnyttelse for utviklingsområder i ytre by, er det ulike forutsetninger som spiller inn for at dette skal tillates.

Slike forutsetninger er blant annet kollektivtilgang, stasjonsnærhet, topografi og areal, sa Holhjem.

– Det åpnes for høyere utnyttelse der det er spesielt god kollektivtilgang, eller at det er et knutepunkt. PBE mener dette ikke er tilfellet for Frysja, sa Holhjem, og viste til at det er langt å gå til nærmeste t-bane i Nydalen, for lav frekvens på Gjøvikbanen, og få overgangsmuligheter fra buss til bane.

– Det er ingen planer om å styrke t-banen eller jernbanen i denne delen av byen, sa Holhjem, og viste til at det lokale veinettet også er overbelastet i dag.

Mange bruker Maridalsveien, Frysjaveien og Kjelsåsveien som gjennomkjøring til Grefsen og Storo for å unngå Storokrysset.

I kombinasjon med at PBE er kritiske til høydene på flere av byggene, med tanke på at planområdet ligger i en helning, og at de mener flere områder vil få dårlige solforhold med det forslaget Stor-Oslo Eiendom og byrådet anbefaler, er PBEs alternativ 2 redusert til 189 prosent utnyttelsegrad.

Det vil vi si at de anbefaler at 65.100 kvadratmeter bygges ut, 59.000 til boliger, noe som tilsvarer omlag 650 boligenheter. De ønsker heller ikke høyere bygninger enn seks etasjer. I tillegg til solforholdene, mener PBE det harmonerer bedre med den omkringliggende bebyggelsen, som består av 2-3 etasjer og småhus.

– Nødvendig fortetting

Arne Brovold fra Stor-Oslo Eiendom argumenterte for at høy utnyttelse av tomtene er nødvendig for prosjektet.

– Det skal rives 50.000 kvadratmeter næringsbygg, og disse byggene har en verdi i dag. Det er det ene argumentet for høy utnyttelsesgrad. Det andre argumentet er at Frysjaparken skjermes godt mot bebyggelsen rundt, kanskje med unntak av mot Kjelsåsveien i nord, sa han.

Han mente også PBEs solargumentasjon ikke er god nok, og sier det vil bli stor grad av variasjon i byggehøydene. Hovedtyngden av bygningsmassen vil være på 3-5 etasjer, med et snitt på 5,5-6 etasjer, opplyste han.

– Byen vokser, og vi må finne områder folk kan bo. Her kan vi transformere industri til bolig i stor skala, og dette området er godt egnet, sa Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

Han mener området er godt egnet til å bygge høyere enn seks etasjer. Det vil fungere spesielt godt for Frysjaveien som strøksgate.

– Det er en nødvendig tetthet for å skape bystemning og byfunksjer her, sa han, og viste til at Brekke-området ikke bare har småhus. Med det gamle NIVA-bygget, som er omgjort til leiligheter, som eksempel.

Reinvang fortalte også at byrådet har fått signaler fra NSB om at økt frekvens på Gjøvikbanen kan være aktuelt dersom trafikkgrunnlaget i området øker. Det samme gjalt byrådets kontakt med Ruter med tanke på busstilbudet og overgang til annen kommunikasjon.

– Nye grønttraseer vi også gjøre det enklere og hyggeligere å gå til for eksempel Kjelsås stasjon, sa han.

– Dessuten blir det langt bedre tilrettelagt for sykler, og det skapes akser mot Akerselva, og turveiene der som kan brukes, i alle fall deler av året, la han til. Han sa viere at det nå bør være klart at byrådets målsetning er at færre skal reise med privatbil i årene fremover.


Skole

I byrådets alternativ 3 ligger det i rekkefølgebestemmelsen at Oslo kommune må ha sikret seg en skoletomt i området før boligbyggingen kan starte. UDE var tilstede på befaringen, og kunne fortelle at etaten er i fohandlinger om en konkret skoletomt. De kunne ikke si hvor, men at den er innenfor planområdet VPOR Frysja omfatter. Den ligger imidlertid ikke er på tomten til Stor-Oslo Eiendom, opplyste UDE.

Skolen skal være en fireparallell 1-7-skole med 840 elever. Disse elevene vil sogne til Engebråten ungdomsskole. På kommentar om at denne skolen allerede har sprengt kapasitet, ble det opplyst at nye skoler lenger ned i byen, og endrede skolegrenser som følge av det, vil frigjøre kapasitet.

Hva dette innebærer blir imidlertid ikke klart før neste skolebehovsplan legges ut på høring 15. mars i år.

Skeptisk nabolag


Tilstede var også lederen og nestlederen av Bydel Nordre Akers Miljø-, plan- og samferdselskomité.

Terje Olav Moen (Ap) og Sidsel Kjeldaas Salte (H) var langt fra beroliget av det de hørte.

– Skolekapasiteten og trafikkbelastningen i området er kritisk, sa de.

– Vi er i ferd med å bli innestengt. Folk må få lov til å bruke privatbil av og til, og nå strupes området, ikke minst med planene for Grefsenveien. Dette området er også innfartstrasé til Marka, minnet Salte.

– Med mange tusen nye innbyggere, må infrastrukturen på plass først. Man må tenke som på Løren, der det ble bygget ny t-banestasjon til et nytt boligområdet. Et crazy forslag vi har sett på i bydelen er å forlenge Kjelsåstrikken til Brekke, eller helt til Sogsnvann, sa Moen.

Han sa også om at kapasiteten på Engebråten skole i mange år har vært full, og at det har vært behov for brakker på skolen i lang tid.

– Og Frysjaveien er i dårlig forfatning. Den er smal, og er i dag skolevei for elever fra Korsvoll til Egenbråten, la han til.

Naboer fra alle ender av planområdet hadde møtt fram. For Rolf Barlindhaug i Solligrenda, Espen Lunøe i Kjelsåsveien og Eirek Engmark i Kjelsåsveien, er det solforhold og skyggeeffekter på omkringliggende bebyggelse og badeplasser langs Akerselva, og utfordringene flere tusen nye beboere vil skape for en allerede uholdbar trafikksituasjon, som bekymret mest.

Både VPOR Frysja og detaljreguleringen for Frysjaparken skal videre til behandling i byutviklingskomiteen, trolig mot slutten av måneden, før de skal endelig vedtas i bystyret.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!