Bymiljøetaten varsler oppstart av ny reguleringsplan langs Grefsenveien og Sandakerveien fra Disen til Åsengata for å legge til rette for bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet for syklister og gående. I tillegg er det et krav i bestillingen fra byrådet at kollektivtrafikkens fremkommelighet skal ivaretas.

Vi er positive til tiltak som bedrer forhold for gående, syklende og kollektivtrafikk. Da er det skuffende å se at Bymiljøetatens foreløpige forslag til løsning medfører at de fleste får det verre. Kollektivtrafikanter og syklister settes opp mot hverandre, og vi risikerer at trafikkaoset blir enda større enn i dag.

Les også

– Bilistene skal gis lavest prioritet

Planforslaget innebærer etablering av eget sykkelfelt på nordvestsiden av Grefsenveien fra Disen holdeplass til Storokrysset. Videre planlegges det ensidig toveis sykkelvei på vestsiden av gateløpet fra Storo til Åsengata. Dette vil etter vår vurdering bety følgende:


  • Lettvintveien-Storo: For å få plass til sykkelfelt ned mot Storo legges fortauet helt inntil husveggene. Dermed forsvinner siste rest av forhager og alt grønt på strekningen. Dette i seg selv er en betydelig ulempe for beboere og miljø. Der det nå er frodig vegetasjon vil vi sitte igjen med en asfaltørken. Det er – foreløpig – ikke foreslått å rive bebyggelse, men utbygg, inngangspartier og trapper må fjernes. Det er all grunn til å frykte at eiendommene vil bli ubrukelige til næringsvirksomhet, og at de nyttige virksomhetene som er der i dag, ikke klarer å fortsette. Dette kommenteres ikke og ulempene nedtones kraftig i planforslaget. En av hensiktene med tilrettelegging for sykkel må være å styrke nærmiljøet og lokale virksomheter, ikke å fordrive dem.
  • Storokrysset/Vitaminveikrysset: Statens Vegvesen presser på for å få god flyt i biltrafikken fra Ring 3 til Nydalen, og det er i realiteten denne trafikkstrømmen som fortsatt vil bli prioritert. Rundkjøringen med Vitaminveien foreslås lysregulert. Dette må derfor samkjøres med fasene i selve Storokrysset. Konsekvensene er at kollektivtrafikken (både trikk og buss) må tilpasses trafikkstrømmene og grøntfasene for biltrafikken gjennom disse kryssene. I tillegg skal gående og syklende prioriteres. Dette vil bety dårligere fremkommelighet for både trikk og buss gjennom kryssene. Vi mener det ikke kan aksepteres at det planlegges for å redusere kvaliteten i kollektivtilbudet i et av byens aller viktigste knutepunkt og finner det oppsiktsvekkende at Bymiljøetaten går inn for en løsning som vil fungere enda dårligere for trikk og buss enn det gjør i dag.


    Forslaget er for øvrig ikke en ombygging av Storokrysset for å bedre forholdene for andre enn syklister. Vi går fra vondt til verre. Vi er også sterkt i tvil om syklistene vil oppleve løsningene i Storokrysset som gode.

  • Vitaminveien – Åsengata: Her planlegges det toveis sykkelfelt på vestsiden av Grefsenveien. Dette vil også bety store inngrep inn mot bebyggelsen med fjerning av forplasser og grøntanlegg. Gamle staselige trær må felles. Parkområdet ved Nordpolen vil bli dramatisk redusert. Videre sydover foreslås det inngående kollektivfelt for trikken ned mot Åsengata fjernet. Grønttraseen i Sandakerveien asfalteres for å flytte biltrafikken inn i trikkesporet. Dette forhindrer likevel ikke at verdifulle og irreversible gamle trær må fjernes, spesielt trerekken foran Brannstasjonen. På strekningen mellom Vitaminveien og Åsengata må hele 27 store trær fjernes, og det vil ikke være plass til å plante nye.

Bevaringsverdige miljøer berøres. På hele strekningen fra Disen til Åsengata vil relativt mange bygninger og bygningsmiljøer oppført på Gul liste bli berørt. Spesielt påpeker Byantikvaren at Sagene brannstasjon og Bjølsen valsemølle har nasjonal verdi og er fredningsverdige, videre at strekningen oppover fra Storo utgjør et verdifullt kulturmiljø fra begynnelsen av 1900-tallet og at forhager, trapper og murer er en del av bevaringsverdiene.

Kollektivfeltene ofres. Sammen med tilsvarende sykkelveitiltak i Hans Nielsen Hauges gate, vil nesten 1 km med kollektivfelt bli fjernet i området. Dette betyr enn en kraftig nedprioritering av kollektivtrafikken og setter oss tiår tilbake i satsing på kollektive transportløsninger. Konsekvensene bagatelliseres. All erfaring viser at enthelhetlig prioritering er nødvendig for å oppnå god fremkommelig for kollektivtrafikken.

Fjernes deler av prioriteringene, vil det ramme fremkommeligheten betydelig selv om simuleringsmodellene viser minimale forsinkelser. Det loves «avbøtende tiltak» for å kompensere for ulempene. Men, vi har ingen garanti verken for at disse vil bli gjennomført eller at de vil ha effekt. Det vi vet, er at kollektivfelt og egne traseer for trikken fungerer. Man fjerner ganske enkelt ikke kollektivfelt i 2022, man etablerer flere.

Det er utfordrende å finne gode løsninger for alle, men all erfaring viser at det er nødvendig å foreta noen kompromisser for å finne omforente gode løsninger. Det må tas utgangspunkt i at dette er tiltak som bør la seg tilpasse innenfor dagens gatesnitt og på areal som i dag brukes til biltrafikk.

Vi må kunne stille spørsmål om det er klokt å legge sykkelveiløsninger gjennom de mest kompliserte strekningene og kryssene, og om ikke oppgaven gjøres unødvendig vanskelig ved å ikke å utvide planområdet til å omfatte parallelle strekninger og gateløp. Hovedproblemet er jo rett og slett at det ikke er plass nok til alle, men dette vil Bymiljøetaten åpenbart ikke erkjenne.