Det var den såkalte Reach-komiteen under EU-kommisjonen i Brussel som torsdag stemte fram forbudet. Komiteen er sammensatt av representanter fra EUs medlemsland.
Det er ventet at lovforslaget vil tre i kraft i løpet av 2023. Saken er imidlertid ikke hundre prosent avgjort ennå. EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet har tre måneder på seg til å komme med innvendinger dersom de vil endre beslutningen.
– Jeg er glad for at EU tar ansvar i denne saken og kommer med et viktig grep for å minske forurensing. Dessverre kommer det til å ta lang tid før dette trer i kraft i EU, og det er ingen grunn til at Norge skal vente på det, skriver stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til NTB.
– Truer dyreliv
Han ber klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) gå foran og sørge for et forbud i Norge så fort som mulig.
– Gummigranulat er forurensende og truer dyreliv over hele landet, så her er det på høy tid å komme med alternativer, sier Haltbrekken.
Partileder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne er også glad for EUs forbud. Han vil sette i gang omstillingen med en gang.
– Jeg ble veldig glad når jeg hørte denne nyheten i dag. Det er strålende at EU sier tydelig nei til gummigranulat fra kunstgress, som er en stor kilde til at mikroplast havner i dyr og i naturen, skriver Hermstad i en epost til NTB.
Eide svarer at han tror det er lurt å følge de andre europeiske landene.
– Vi har allerede en regel i Norge om at vi skal erstatte gummigranulat så fort tilfredsstillende alternativer er klare. Det prinsippet er egentlig der fra før, sier Eide til NTB.
– Jeg tror det er fornuftig å gjøre det sammen med Europa. Det vil bety en mye større kraft i å finne alternativer. De kan komme før man tror. Det har hendt før, sier han.
Forbudet blir altså en realitet om EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet ikke motsetter seg vedtaket.
Dugnad og kick off: Endelig kan det nye kunstgresset brukes, men helt ferdig er det ikke
Utfordrer regjeringen
Hermstad ber i likhet med Haltbrekken regjeringen om å ta grep raskt.
– Nå må regjeringen komme på banen med penger og sørge for at omstillingen på norske fotballbaner virkelig kan begynne. I Oslo har byrådet og MDG allerede gitt store midler på egen hånd for å komme i gang, uten å få noe som helst støtte fra regjeringen som henger langt etter, skriver Hermstad.
I forslaget som er stemt fram i EU, legges det opp til at forbudet innføres med en overgangsfase på åtte år.
– Nå som EU sier tydelig ifra om at gummigranulat skal vekk, er det ingen grunn til å utsette overgangen. Vi må sørge for at alle som elsker å spille fotball, kan gjøre dette uten å bidra til plastforurensning, mener Hermstad.
Norges Fotballforbund
Norges Fotballforbund har på sin side argumentert for at det er nødvendig med en lengre overgangsfase, helst på ti til tolv år, for å gjennomføre det som er en storstilt omlegging for aktører over hele landet.
– Åtte år er endring fra seks år, som var annonsert tidligere. Det innebærer at fra forbudet trer i kraft, har alle åtte år på seg til å erstatte dagens baner med et alternativ som innfyllingsmateriale, sa NFFs generalsekretær Karl-Petter Løken nylig.
Løken hadde ikke mulighet til å besvare NTBs henvendelse torsdag formiddag.
Kommunen beskylder entreprenør for grov uaktsomhet: Derfor er Kjelsåsmyra og Kringsjå-bane kraftig forsinket
Bygge barrierer
Han understreket imidlertid nylig at NFF har ønsket at perioden skal være på 10-12 år.
– Vi jobber med det. Det som er verdt å si, er at det har vært en utvikling i denne saken. Flere EU-land jobber nå med lengre overgangsordninger, samt en løsning der det fortsatt kan brukes gummigranulat med utslippsregulerende tiltak, sa Løken.
Han opplyste videre at det er bevist at «det å bygge barrierer reduserer utslippene av granulat med 90 prosent».
Alternativene enn så lenge er kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk.
– Vi står i en kritisk situasjon nå med 70 prosent færre bygde baner enn i 2019, og kun 20 prosent av banene bygd mellom 2008 og 2012 er rehabilitert. Det er veldig få, sa Løken.
– Dette er typisk baner med levetid på 10-15 år. Sannsynligheten for å få skader blir dermed større. Vi må gjøre noe.
Tørrere og tørrere
NFF sier de trenger en lang overgangsperiode for å kunne garantere at alternative innfyllingsløsninger er like gode å spille fotball på.
– De alternative løsningene må være gode nok for både tørt og varmt klima, sa Løken.
I Europa har været blitt tørrere og tørrere, kombinert med at det er vanningsforbud enkelte steder. Det gjør at mange nasjoner må vurdere kunstgress.
NFF har ønsket hjelp av norske myndigheter til å få gjennom en lengre overgangsperiode hos EU. Det lyktes forbundet delvis med.
