I dag, 25. november, er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. I følge FN blir én av tre kvinner utsatt for fysisk eller seksuell vold. To av tre drept av vold i nære relasjoner er kvinner. Mindre enn 40% av kvinner som opplever vold søker hjelp. Og mindre enn 10% søker hjelp fra politiet. Dette er tall som vekker oppsikt.

Helsevesenet er helt essensielt i arbeidet for vold mot kvinner. Over hele verden, uavhengig av inntekt, alder, eller utdanning, blir kvinner utsatt for fysisk, psykisk eller økonomisk vold. Konsekvensene av dette vil være langsiktige fysiske, psykiske og emosjonelle helseproblemer. Traumene man har opplevd blir sittende i kropp og sjel. Helsevesenet er et viktig inngangspunkt for å reagere på vold mot kvinner. Her har man muligheten til identifisere vold, gi psykososial støtte, behandle skader og gi henvisning videre til blant annet krisesentre, rettshjelp og rådgivning. Helsevesenet er et av de største verktøyene samfunnet har i kampen mot vold i nære relasjoner.

Vold mot kvinner er ikke bare et folkehelseproblem, men også et samfunnsproblem. Mangel på likestilling sees både som årsak til og som konsekvens av vold mot kvinner. Gode likestillingstiltak vil være helt nødvendig for å få ned tallene på vold i nære relasjoner. Forebygging av vold i nære relasjoner krever hele samfunnets innsats. Det handler om å forsterke tilliten folk imellom, jobbe for et samfunn hvor alle blir sett og hjulpet og hvor alle er like mye verdt.

Forebygging omfatter alt fra flere politifolk i gatene og på nett, dyktige etterforskere og nok jurister i politiet, et barnevern som fanger opp de sårbare, en skole som lærer elevene om respekt for andre, en kriminalomsorg som lærer voldsutøveren sinnemestring til godt krisesentertilbud og tilbud om omvendt voldsalarm. Vi i Arbeiderpartiet jobber for helheten i likestillingspolitikken fordi alle mennesker må få leve de livene de selv ønsker.

Fremover må vi satse på forskning og bevisstgjøring for å synliggjøre omfanget av vold mot kvinner, dens risikofaktorer og konsekvenser for å identifisere gode og effektive tiltak for forebygging og respons. Vi må utvikle retningslinjer og verktøy ved å sette normer og standarder for en resultatrik helserespons. Styrke landets helesystemers kapasitet til å reagere. Jobbe for gode samtaler og dialoger med ulike samfunnsaktører og ledere for å jobbe for konkrete tiltak.

LES OGSÅ:

Les også

Frihet og demokrati er ingen selvfølge