– Som en avsluttende oppgave i faget kunst og håndverk har vi en fordypningsoppgave på niende trinn. Det går ut på at alle elevene selv velger hvilket materiale og uttrykk de vil jobbe med. De tar utgangspunkt i hva de har lært i faget i løpet av sitt skoleløp og som en ramme for oppgaven har vi jobbet med FNs bærekraftsmål. Det kan være alt fra ansvarlig produksjon og forbruk til budskap om fred og likestilling, forteller lærerne ved Morellbakken skole, Hanne Tømmervik Harrang og Mari Norendal.

De legger til:

– Vi har laget en utstilling med elevens verk, her på skolen, og vi er svært stolte og glade over å få muligheten til å vise fram hva vi har jobbet med i faget kunst og håndverk.

Nordre Aker Budstikke har sett noen av kunstverkene, og her presenterer seks av elevene sine arbeider:

Herman Lislebø Haugsvold: – Jeg har tegnet med gråblyant i forskjellige styrker. Alt variert fra HB til 4b. Jeg har også valgt å benytte meg av tusj for å fremme en kontrast mot resten av fargene på tegningen. Fargene Jeg har brukt er faber castell-vannfarger. Dette lager en vannfølelse når du blander det med vann, hvor stoffene i fargeblyanten blander seg med vannet, beskriver Herman.

Herman fortsetter:

– Jeg har valgt å belyse FNs bærekraftsmål 13, 14 og 17 for å vise at verden er i forandring og trenger en forbedring før den møter store konsekvenser. Verden er under klimaendringer som påvirker livet under vann, samt med alt på land også. Plast og forurensing gjør stor skade for liv under vann. Krig ødelegger landområder, familier, økonomi og mye mer. Derfor mener jeg at å vise problemene via en tegning kanskje er med på å hjelpe verden litt mot en bedre framtid.Noe jeg vil belyse for de som ser kunstverket mitt. Å stoppe krig er også en viktig faktor for en bærekraftigutvikling, mine tegninger er basert på disse problemene i verden.

Elvira Sofie Zahl Born: – Bildet jeg har laget er av en gammel mann som mater en due. Jeg har valgt å knytte bildet til bærekraftmålet om fattigdom. Mannen på bildet representerer fattigdom, mens fuglen er et symbol på håp. I det mannen deler det lille han har med duen gir han også næring til håpet om endring, sier Elvira, og fortsetter:

– I bildet kommer det også et sterkt lys bak han som gir et inntrykk av at han blir passet på. Jeg har brukt en teknikk kalt skravering til å tegne bildet. Skravering er en teknikk hvor man tegner mange streker oppå hverandre for å skape skygge. Jeg valgte å bruke svart penn for å skape en kontrast mellom den svarte pennen og det hvite arket. Skravering er ikke så nøyaktig, men en effektiv teknikk som gir dybde og form til bildet.

Vilja Elise Kristiansen Steig: – Jeg har heklet en sommertopp med broderte blomsterdetaljer. FNs bærekraftsmål jeg valgte å fokusere på, er nummer 12, om ansvarlig forbruk og produksjon. Det handler om å ikke kjøpe eller produsere noe nytt. Jeg har laget en topp istedenfor å kjøpe en helt ny. Garn er mer bærekraftig for klimaet fordi det ikke er en råvare som et ferdigprodusert plagg er, så er jeg også trygg på at det ikke har blitt laget av barnearbeid.

Vilja fortsetter:

– Jeg valgte å lage dette produktet fordi jeg synses det var et godt og bærekraftig produkt, og som det i tillegg var moro å lage. Jeg har ønsket meg en sånn type topp ganske lenge, så hvorfor bare ikke lage det selv?

Andreas Østvik: – Jeg har laget en bukse av lin. Jeg jobbet med buksen hjemme og på skolen. Jeg lagde buksen ved å følge mønsterdeler. Det var litt vanskelig i starten ettersom at det var vanskelig å skjønne hvor de ulike delene skulle festes sammen. Jeg fant det ut etter hvert, og da gikk det fortere. Det gikk mye i stryking og sying. Da jeg nesten var ferdig, var det og sy på linningen og tilpasse den med strikk. Så måte jeg sy opp buksen slik at den passet til meg. Og da var buksen ferdig, forteller han.

– Jeg valgte å bruke lin til å lage buksa. Jeg har tidligere sydd en pute på skolen, og tenkte at jeg kunne lage en bukse nå. Det var en selvbestemt oppgave på hva man ville lage. Hovedkriteriet var at det du lagde skulle være knyttet til et av FNs bærekraftsmål. Jeg var litt usikker på om jeg kunne lage buksen i starten, siden klesindustrien har så stort CO2 utslipp. Men så søkte jeg litt rundt, og da fant jeg ut at stoffet lin har veldig lavt CO2 utslipp. Jeg ser også frem til å kunne bruke buksen.

Hannah Marie Skjoldbjærg Ulrichsen: – Mitt verk heter: Vårt fotavtrykk i dypet. Det handler om hvordan menneskers handlinger påvirker kloden. Verket mitt består av en skulptur laget av leire, formet som en hval. Rundt hvalen har jeg limt søppel som jeg har funnet i naturen. I tillegg har jeg lagd selve skulpturen hul, slik at jeg kunne ha søppel også inne i hvalen, ifølge Marie.

– Jeg har valgt FNs bærekraftsmål 13 - om det å stoppe klimaendringene og mål 14 - om liv under vann. Dette viser jeg gjennom kontrasten mellom selve hvalen og søppelet som er både inni og rundt hele hvalen. Jeg har tatt mye inspirasjon fra Pippip Ferner. Hun har jobbet som kunstner i over 15 år, og hennes verk handler om global oppvarming. Det som jeg syns er unikt med henne, er at hun lager alle kunstverkene sine av søppel hun har funnet i naturen. Pippip viser at det er mange måter å få frem et budskap på, noe jeg har tatt stor inspirasjon av i verket mitt. Alle elementene i verket mitt symboliserer forskjellige ting. Selve hvalen skal symbolisere livet i havet, mens søppelet rundt skal symbolisere vår forurensning og hvordan den ødelegger både kloden og livet som bor på kloden, sier Marie videre og at oppgaven også fremstilles på en dramatisk måte:

– Dette temaet syns jeg var interessant å få frem gjennom kunst, fordi det handler om fremtiden til alt liv på jorda.


Simen Havik Samdal: – Jeg bestemte meg tidlig at jeg skulle lage noe i tre siden jeg er veldig glad i håndarbeid og spikking. Min bestefar var bygningsingeniør/tømrer. Han ga meg et byggesett av et laftet hus for at jeg skulle få interesse for trearbeid. Dette inspirerte meg til å lage et laftet stabbur etter gammel byggeskikk. Jeg leste meg opp på lafting før jeg startet prosessen. Jeg laget skisser og arbeidstegninger med riktige mål. Så fant jeg paneler som var til overs fra oppussing på hytta. Jeg laget «stokker», formet hakk og til slutt spikket og pusset jeg dem runde. Dette arbeidet tok mye tid og krefter, forteller Simen.

– Jeg skar ut en dør, for at fuglene kan få tak i maten. Huset ble laftet uten bruk av spiker eller lim. Tre-plugger ble brukt for åstabilisere bygget og for å feste takplatene og selve stabburet på grunnplata. Fugleburet er utformet sånn at taket kan tas av, sånn at man kan helle frø ned på en rampe som fører maten til døra i stabburet. Det gjør at fuglene får tak i maten på en enkel måte.

– Dette har vært en morsom og lærerik oppgave. Jeg har lært mye om byggeteknikk og hvordan man bruker forskjellige sager og spikkemetoder. Stabburet er bygget på en bærekraftig måte med bare gjenbrukte materialer og vil hjelpe fuglene med å finne mat.