TÅSEN / NORDRE AKER: Det er bare et par uker siden Kirsten Koht fra Asker gjestet God Morgen Norge på TV2. Etter å ha levd tett på sykdom i flere år, først til ektemannen, så datteren Christine Koht, vet hun hvor krevende det er å være nærmeste pårørende.

I intervjuet oppfordret hun alle landets kommuner til å opprette en kontakttelefon for pårørende – unge som gamle. Det så hennes tidligere kollega, nå bydelsdirektør i Bydel Nordre Aker, Øyvind Henriksen. Og han tok utfordringen på strak arm.

– Jeg ringte Camilla Glasø (avdelingsdirektør for helse og mestring journ.anm.) og Heidi Karsrud Nordal (seksjonssjef lavterskel), og sa at dette må vi da kunne få til, sier Henriksen til Nordre Aker Budstikke.

Han fikk en umiddelbar positiv respons, og pårørendetelefonen er faktisk allerede i drift. Så effektivt og ubyråkratisk kan det altså gjøres. Og Nordre Akers 52.000 innbyggere har nå et nummer de kan ringe, dersom de er pårørende og står i en situasjon der de trenger råd, noen å snakke med, eller vil dele av sin erfaring. For har man vært pårørende, og i kontakt med helsevesenet gjennom mange år, har man mye å bidra med.

Ingen spør «Hvordan har du det?»

Det vet Kirsten Koht.

– I en bydel som Nordre Aker er omlag 20 prosent av befolkningen pårørende, i en eller annen grad. Men det er få som stiller spørsmål til oss som er pårørende. Først da jeg var på Radiumhospitalet med Christine, var det en sykepleier som spurte «hvordan har du det, Kirsten?». Da knakk jeg helt sammen.

– For ingen hadde stilt deg det spørsmålet tidligere?

– Nei! Som pårørende kan du føle deg ganske alene, men likevel skal du være sterk. Og det er ikke alltid så lett. Når jeg får spørsmålet om «hvem støtter deg da», er det nesten provoserende, for det er ingen, sier Koht.

Les også

Randi og Gisle forteller om pårørendesjokket

I Oslo kommune er ikke pårørendearbeid noe ukjent. Det finnes en standard for dem som får tjenester i hjemmet, der de pårørende er involvert. Både i hjemmetjenesten og i Seniorhuset i Pastor Fangens vei har man et system for å jobbe med og tilby pårørende både avlastning og ressurser.

Nordre Aker har også en bruker- og pårørendeskole, særlig knyttet til dem som lever med personer med demens.

– Men det er jo ikke bare eldre som er eller har pårørende, sier Heidi Karsrud Nordal.

Det kan være pårørende til alvorlig syke, til barn, og barn selv kan være pårørende, enten det er for syke søsken eller foreldre, eller til foreldre som drikker for mye.

– Pårørende er en stor og variert gruppe, sier hun.


Pårørende som ressurs

Koht er tydelig på at selv om pårørende kan være ressurser, er det ikke sånn at de er det hele tiden. Selv sitter hun som leder for et brukerråd på Rikshospitalet, og er leder av eldrerådet i Asker, der hun bor.

– Man snakker om "brukere" og "pasienter", men lite om pårørende. Frivillig innsats fra pårørende er viktig for helsevesenet, og står for 50 prosent av omsorgstjenestene, sier hun.

– Men pårørende er ikke alltid en ressurs, i perioder er det den pårørende som trenger støtte.

Og en pårørendetelefon er viktig i alle delene av sykdomsforløpet. På et tidspunkt trenger man noen å snakke med, stille spørsmål og få råd fra. I andre perioder kan den pårørende bruke telefonen for å dele sine erfaringer med andre pårørende. Da Kohts mann døde, mistet hun på mange måter jobben, forteller hun. Hun hadde vært en prosjektleder, som blant annet hadde koordinert hjelpen han fikk i hjemmet.

– Da han døde sa jeg til hjemmetjenesten, husk at jeg kan være en ressurs. Er det noen i samme situasjon som meg, har jeg masse kunnskap og erfaringer jeg kan dele videre. Men jeg hørte ingenting, sier hun.


Åpen 10-14 mandag til fredag

Heidi Karsrud Nordal i Bydel Nordre Aker innrømmer at Bydel Nordre Aker også kunne vært flinkere til å fange opp de pårørende, slik at deres erfaringer kan komme andre til gode. Nå er hun klar for å bruke den nyopprettede pårørendetelefonen også til det. I første omgang betjenes den av Nordal selv og ansatte på Seniorhuset, og linja er åpen mandag til fredag klokka 10-14.

– Så får vi se hvor mange som tar kontakt, og hvilke behov de har, og justere tjenesten etter det. Men istedenfor å bruke et år på å planlegge opp og ned hvordan vi skal gjøre det, starter vi nå. Og vi vet ikke om vi får to telefoner i måneden eller 30 om dagen. Får vi det siste må jeg gå tilbake til bydelsdirektøren og be om flere ressurser. Men da ser vi i alle fall at vi treffer et behov!

Det er utarbeidet en sjekkliste for de som betjener telefonen, og på sikt er det ønskelig å lage en nettside med de mest stilte spørsmålene, slik at informasjon skal være godt tilgjengelig for innbyggerne.

– Og kan vi ikke svare der og da på det de som ringer lurer på, tar vi det videre, og kan sette de i kontakt med riktige fagpersoner. Dermed skal vi klare å fange opp de som ringer og se deres behov. Vi skal tilby tid, ro og veiledning. Det er stikkordene. Dette handler om å se folk, og møte dem med tid og respekt, sier Nordal.

Hun er tydelig på at det ikke er slik at man må ha «store nok» utfordringer for å ta kontakt.

– Nei, på ingen måte! Dette er et lavterskeltilbud. Man skal ikke tenke om mine pårørendeproblemer er store nok. Det er bare å ringe, oppfordrer hun.

Pårørendetelefonen har nummer 901 96 310 og er åpen mandag-fredag kl. 10-14.

---

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke


Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!