Mange mener at sommeren er høysesong for agurknytt, det vil si at nyhetsbildet snevrer seg noe inn når fast redaksjon, tipsere og gjerningspersoner tar ferie.

Men ingen sak er i utgangspunktet for stor eller for liten for Nordre Aker Budstikke..

En innsender stod på broen ved Brekkefossen da fisken ble observert.

«Hva slags fisk er dette?» spør vi i redaksjonen oss selv. Nysgjerrigheten er ekte, for vi vet aldri om dette kan være noe ytterst spesielt eller unikt. Vi snakker om en mulighet for tusenvis av lesere og abonnenter.

Med signaler fra redaktøren om at ingen saker er for store eller små - i utgangspunktet - kastet undertegnede seg over oppdraget.

Det er flere måter man kan ta tak i en slik sak. For meg ble det mest logiske og åpenbare (i håp om å være først på stedet dersom dette var en kjempesak – eller en kjempefisk) å rykke ut til stedet. Ja, i avisverden bruker vi verbet rykke! Altså når det skjer noe - breaking news!

I en enorm fart, ifølge meg selv, syklet jeg opp til Kjelsås med både entusiasme og skrekk. Jeg så kommentarfeltet vokse mens jeg syklet; «typisk agurknytt», «Nordre Aker Budstikke på sitt verste», «idiotjournalist med for lite å gjøre».

Til dere som tenker det samme, vennligst husk hvor mye gull man faktisk kan finne i det som virker som fillesaker.

Da jeg ankom hendelsestedet, var det derimot skuffelse i vente. Det eneste å finne på stedet var nemlig dette:

Fisken var ikke der.

Som en pliktoppfyllende journalist, og med frykt for å komme sakløs tilbake til redaksjonen, var det nå to ting jeg landet på som mulige løsninger:

1) Spørre forbipasserende om de hadde vært vitne til hendelsen - "Unnskyld, har dere sett en fisk i elva i dag?". Dette føltes både banalt og som en vanskelig åpningsreplikk, så jeg gikk videre til ...

2) Finne fisken lengre nede i elva. Jeg jobber frilans og får betalt for timene jeg jobber - alternativet her er jo å dra hjem for dagen, når jeg muligens har en kjempesak rett foran nesen.

Men alle saker blir ikke kjempesaker. Her følger en bildeserie av hvor fisken ikke er:

Fisken var sporløst - hvis man kan si det om måten en fisk forsvinner på - borte. Den hadde rømt fra åstedet!

Men jeg kunne ikke gi opp. Et siste håp ble å kontakte ekspertene - OFA (Oslomarkas Fiskeadministrasjon) om hjelp. De mente det var en vanskelig avgjørelse å ta ut i fra bildene, men at det kunne være en død gjedde med buken i været - om det skulle være en fisk.

Med det så døde også brått den potensielt fantastiske agurknyheten ved elva denne julidagen. Men det ble en sak!