GREFSEN: Han og kona Tove reiser allerede i kveld, med vennepar. Men hvorfor Indonesia?

— Fordi ingen av oss har vært der tidligere. Mulighetene for å velge alternative reiseveier er uendelige. Vi entrer et helt ukjent territorium, noe som frister oss alle, forteller den reiseklare Grefsen-jubilanten, som derimot aldri har «flyttet én eneste meter» fra Kjelsåsveien.

Aldri flyttet

— Min bestefar kjøpte huset vårt i 1905. Huset er faktisk bygget på 1700-tallet. Min far overtok på 50-tallet. Og da Tove og jeg giftet oss i 1972, overtok vi ansvaret. Så jeg har bodd i Kjelsåsveien i hele mitt liv jeg, sier Ivar Christiansen, som nå har vært i politikken i hele 32 år, både lokalt og sentralt, varamann til bystyret og sto også på stortingslista til Arbeiderpartiet. Nå er han gruppeleder for de lokale bydelsutvalgsmedlemmene fra Ap i Nordre Aker. Men i tillegg er han også nestleder og styremedlem i Oslo Ap sentralt. Og det hele startet med et fortau, eller rettere skrevet; mangelen på et fortau.

Det manglet fortau

— Jeg ønsket at jentene mine (Christiansens døtre, journ.anm.), Lene og Hanne, skulle få en trygg skolevei, og arbeidet hardt for å etablere fortau i Glads vei, mellom Grefsenveien og Gamle Kjelsåsvei. Det tok over tjue år før det var på plass. Nå har andre barn glede av det. Ting tar tid vet du, sier Ivar, som ifølge seg selv aldri har vært i tvil om hvilket parti han skulle engasjere seg i og for. Selv om foreldrene nok var av en annen politisk oppfatning.

— Jeg kommer fra en borgerlig familie, hvor vi sjeldent diskuterte politikk. Men da jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet i 1977, ble begge mine foreldre opptatt av mitt engasjement og stemte nok høyst sannsynlig «riktig» i de siste valgene de fikk delta i, forteller Christiansen, som fortsatt er bekymret for lokaldemokratiets eksistens, og frykter at bydelsutvalgene er inne i sine siste to leveår.

— Jeg er fremdeles like bekymret for bydelsutvalgets «liv». Vi har dessverre ikke endret byråd i Oslo gjennom dette valget, og Høyre og Fremskrittspartiet

— med støtte fra Venstre

— fortsetter ufortrødent sin BU-fiendtlige politikk med sentraliseringer av viktige oppgaver som blant annet drift av sykehjem. Det som startet som en suksesshistorie fra 1988, er i ferd med å bli en tragedie, sier Christiansen.

Men uansett fremtid og utfall i neste valgperiode, kan hans tid i bydelsutvalget

— foreløpig

— være over.

Mer familietid

— Nå er jeg innstilt på å bruke mer tid på blant annet barnebarn. Ved neste kommunevalg om to år har jeg vært 34 år sammenhengende i politikken. En periode uten verv kan være lurt. Hvem vet, kanskje en pause vil gi ny energi, sier politikeren.

Og energi kan trengs som barnevakt til fem barnebarn.

— Men det er jo fantastisk å være vitne til at nye individer formes. Jeg har en datter i huset ved siden av, og en «helt oppe» på Grefsenplatået. Skulle gjerne også hatt henne med familie enda nærmere. Det er jo litt langt unna da med ti minutter å gå. Men vi er mye sammen med barnebarna og familien, og er heldige som får muligheten til det. Men det burde vært enda mer

— og mange av dagens aktiviteter tar av denne tiden.

Kultur og jobb

For det er ikke bare på den politiske scenen Christiansen er å se, men også på den kulturelle, som blant annet ridende knekt i Maridalsspillet. Og når han ikke er politiker, og/eller skuespiller, har «egentlig» jobben hans gjennom tjue år vært i Norsk Folkehjelp. En jobb Christiansen verdsetter høyt, og ifølge han selv med en ideologi tatt rett ut av Arbeiderpartiet.

— Det å få lov å arbeide i en organisasjon som bygger på arbeiderbevegelsens ideologi om solidaritet, er midt i blinken for meg. Våre samarbeidspartnere ute i de over tretti land vi arbeider i, kjemper daglig for en rettferdig fordeling av makt og ressurser. Akkurat det vi gjorde i Norge for å bygge et velferdssamfunn, sier Christiansen.

— Jeg mener at det ikke finnes fattige land, bare styresett som ønsker fattigdom og ulikheter. Det er den urettferdige fordelingen i verden som skaper ufred. Det er langt fram før vi kan hvile i denne kampen!

Men nå er det backpacking

— eller «ryggsekktur»

— som gjelder.