LEDER: En ukjent kulturarv

Oslomarka er full av kulturminner. Tidligere var den sogar "full av" uteliggere. Dette er nok noe de som vokste opp i Oslo på 1950- og 60-tallet drar kjensel på, men som virker svært fremmed for yngre generasjoner. Arbeidet med å spre denne delen av historien til skoleungdom og turgåere, som Friluftsetaten – og særlig oppsynsmann i Lillomarka, Håvard Pedersen, nå har satt i gang, er svært proverdig. Dette er en spennende – og for mange helt ukjent – del av Oslos historie som det er verdt å ta vare på.

Den er heller ikke helt uten skam. Mange av dem som ikke så det som noen annen mulighet enn å flytte ut av byen og inn i Oslomarka – gjerne i provisoriske plankehytter – var helter. Prisen krigsseilere og andre som hadde gjort tjeneste under krigen måtte betale for å ha risikert liv og helse for et fritt og selvstendig fedreland, var høy. Det sto ikke noe hjelpeapparat og ventet på dem i 1945. Mange druknet lidelsene sine i alkoholen. Så var det også et fylleslag som satte et punktum for størstedelen av denne uteliggerkulturen i 1964.

I dagens avis kan vi lese om Harald Grande, som levde uteliggerlivet i Grefsenåsen i flere tiår fra 1950-tallet. I en alder av 83 år opplever denne mannen nå at hytta han bodde "ulovlig" i fredes og gjøres til et kulturminne. Det hadde han aldri trodd den gang han bodde der. Det var en rørt og stolt, men også hardt prøvet mann, lokalavisen møtte på stedet som tidligere var hans hjem.

"Kanskje er dette med en uteliggerhytte en litt ny måte å tenke kulturminner på," sier Håvard Pedersen i Friluftsetaten, og han har nok rett i det. Men det at Harald Grande, og dermed også hans likesinnede og den kulturen han var en del av i så mange år, endelig hedres for ettertiden, er både på høy tid og vel fortjent.
 

LES OGSÅ: Harald Uteligger - et kulturminne